Slik skal kreftmedisinen til Bergenbio kunne bekjempe koronaviruset

Bioteknologiselskapet Bergenbio har utviklet et medikament for bruk innen kreftbehandling, kalt Bemcentinib. Dette medikamentet har også vist seg å ha effekt mot virus.

Derfor er det plukket ut til å være med i en britisk studie, som det første av i alt fire medikamenter, for å se om det har effekt mot koronaviruset – SARS-CoV-2, og kan brukes til å behandle pasienter med Covid-19.

Nå melder selskapet at den første koronapasienten har fått sine første doser med bemcentinib ved et sykehus i Southampton.

Selskapet har identifisert et protein, kalt AXL, som befinner seg på celleoverflaten. Det er nettopp dette proteinet som kan være nøkkelen til å overvinne viruset.

– Ved å hindre dette proteinet, kan vi la kroppens egne antivirale systemer ordne opp,

sier konsernsjef Richard Godfrey i Bergenbio til Teknisk Ukeblad.

Protein til besvær

Bergenbio kaller seg selv for en pionér og verdensledende innen forståelse av AXL-teknologi. De har funnet ut at proteinet lar noen celler få større motstand mot medisiner, og at det lar noen celler gjemme seg for kroppens immunforsvar.

Enkelt forklart er det medikamentet gjør å blokkere og hemme signalene fra AXL-proteinet, slik at behandling blir mer effektiv.

Godfrey forklarer at det handler om hvilken filosofi de har lagt til grunn når de utvikler medikamenter.

– Tradisjonelt har man prøvd å drepe kreftcellen, utviklingen de siste 15–20 årene har i stor grad handlet om å få den til å slutte å vokse. Så har vi gått over til å prøve å få immunsystemet til å kjempe mot kreften. Bergenbio har en litt annen tilnærming igjen, sier han.

Godfrey forklarer at de har sett på hva det er som gjør at kreftcellen overlever, den skal jo ikke være i kroppen, så hva er det som går galt? Dette var spørsmålene de startet med, og svaret de har funnet er AXL-proteinet.

– Dette proteinet er der når embryoet utvikles, men det har ingen funksjon i kroppen. Men kreften kan kapre dette proteinet, og bruker det til å skjule seg for immunsystemet. Dermed kan den fortsette å overleve og spre seg i kroppen.

Og det er samme effekt om det er kreft eller et virus.

Viruset skjuler seg

Virus kan altså også gjøre nytte av AXL. Proteinet sitter på utsiden av cellene og viruset binder seg til AXL. Da aktiveres proteinet og viruset kan bruke det til å sende signaler til cellen.

Vanligvis har kroppen en rekke metoder for å rydde vekk uønskede ting på utsiden av cellen, men proteinet gjør at viruset kan skjule seg fra immunsystemet, som vanligvis ville fått signaler om det var et virus der.

Viruset kan også bruke AXL til å komme inn i cellen, skru av dette signalet og stoppe de antivirale mekanismene i kroppen. Dermed stopper det i praksis immunsystemet fra å fungere som det skal. Og når viruset først er inne, så produserer det mer AXL i cellene og i nabocellene. Det overlever ved å reprodusere og øke produksjonen av dette proteinet.

– Så ved å stoppe AXL, så hindrer vi viruset fra å komme inn i cellene, og fra å skru av dette signalet, påpeker Godfrey.

Blir sykere

Alle har genet for AXL, men det er vanligvis svært små mengder av det i kroppen. Det øker som respons på stress på cellenivå, oksygenmangel og infeksjon.

Siden virus øker produksjonen av proteinet, ser de også en rask økning av AXL i Covid-19-pasienter.

– Vi tror dette skjer i alle som får viruset, men vi kan ikke vite det sikkert. En hypotese er at jo mer AXL du har, jo sykere blir du. Det er det vi ser i kreftpasienter, forklarer Godfrey.

Gjennom blant annet biopsier kan de måle mengden AXL i vevet, og de kan forutse hvordan pasienten vil respondere på medisinen. De ser også at det er en sammenheng mellom at de med store mengder av proteinet har dårligst prognoser.

Rett nøkkel

Selve medisinen består av en liten pille, som tas en gang til dagen.

– For å forklare innovasjonen her. Det er to deler, og den første handler om å forstå hva som foregår i cellene, hvorfor AXL-biologi er viktig. Det andre er å utvikle et selektivt medikament som sperrer for AXL, poengterer Godfrey.

Godfrey forklarer at AXL-signalene, som alle biologiske prosesser, krever energi. I cellene kommer energien fra et ATP-molekyl. Molekylet binder seg til et spesifikt sted på innsiden av AXL-mottakeren.

Det medisinen Bemcentinib gjør er å selektivt blokkere denne delen av AXL. Uten energi hindres proteinet i å blokkere signalene til immunforsvaret. Den blokkerer dessuten kun ATP hos AXL, og påvirker ikke ATP-molekylet i andre mottakere i kroppen.

– Dette er en smart måte å stanse AXL på. Det gir ikke bivirkninger siden det ikke virker på andre mottakere, forklarer Godfrey.

Han beskriver prosessen med å utvikle medisin som å finne nøkkelen som passer i låsen.

– Å finne nøkkelen er ikke enkelt. Du kan bryte opp låsen, men da gjør du samtidig stor skade i form av bivirkninger. Overført, bruker du et bredt spekter av virkemidler i medisinen, som i gamle former for bredspektret cellegift, så kan det hende du stopper AXL, men du kan også påvirke andre funksjoner, gi bivirkninger som aldri var del av intensjonen, forklarer Godfrey.

Å sperre for selve AXL derimot, har ingen bivirkninger, siden proteinet ikke egentlig spiller en rolle i kroppen fra før. Men det gjelder å finne den riktige nøkkelen som gjør akkurat det.

Antivirale systemer

Så kommer vi tilbake til filosofien til selskapet. Kroppen din har alle de antivirale systemene den trenger selv, i form av interferoner, de må bare få muligheten til å gjøre jobben sin.

Interferoner er viktige signalstoffer, som produseres i kroppen av blant annet celler infisert av virus, og gir økt antiviral beredskap til naboceller som ennå ikke er infisert av virus.

Så når medikamentet stopper AXL fra å blokke signalet, vil den virusinfiserte cellen bli synlig for immunsystemet.

– Vi vet jo ikke hvilken tilnærming som vil virke best. Det er ulike måter å forsøke å bekjempe dette på, men jeg tror at det beste er å stoppe den funksjonen som gjør det mulig for viruset å overleve og spre seg, sier Godfrey.

En pille om dagen

Bemcentinib er fra før under testing innenfor onkologien, for kreftpasienter. Her er de sent i fase 2. De har testet 300 pasienter med lungekreft, leukemi og hudkreft.

– Vi er ikke helt halvveis i antall pasienter som skal testes ennå, men vi er kommet lenger enn halvveis i å forstå hvordan vi kan bruke medikamentet, sier Godfrey.

I den britiske studien knyttet til koronaviruset skal de teste 120 forsøkspersoner, fordelt på 60 innlagte pasienter med Covid-19 og 60 i en kontrollgruppe som mottar standardbehandling, ved seks britiske sykehus.

– Sannsynligheten for suksess i utviklingen av nye medisiner er historisk svært lav. Men kommer du videre til fase 2, med testing på mennesker, så er det bevist at det er en større sjanse. Men det er fremdeles mye forskning som skal til og risiko forbundet med det, poengterer han.

De jobber med å finne frem til pasienter som kan inngå i studien, og selve testene startet med den første pasienten på tirsdag, ifølge en børsmelding fra selskapet. Forsøkspersonene vil teste medikamentet over 15 dager, med én pille til dagen, for deretter å bli evaluert. Bergenbio forventer at data fra studien vil være tilgjengelig senere i sommer.

Dersom resultatene fra studien er vellykkede, er håpet at de kan gå over til fase 3 i løpet av høsten, med tester av flere pasienter. Deretter venter eventuelt registrering og godkjenning. Mot slutten av året vet de trolig om medikamentet kan brukes av pasienter med Covid-19.

– Å finne nye behandlinger mot Covid-19 er et globalt mål. Om dataene er helt fantastiske, så kan det gå raskere. Er det uklart, kan det gå lengre tid, presiserer Godfrey.

Korona-medisin

I slutten av april ble det kjent at bemcentinib er valgt ut til en hurtigarbeidende studie i et nytt britisk forsøksinitiativ. Her er målet å få en tidlig indikasjon på om legemiddelet kan redde liv og forbedre resultatene hos de mest utsatte pasientene med Covid-19.

Studien er finansiert av Department of Health and Social Care (DHSC) og UK Research and Innovation (UKRI).

Det er tidligere påvist at bemcentinib viser antiviral aktivitet i prekliniske modeller mot flere type virus, inkludert Ebola og Zika-virus. Nyere data har utvidet dette også til SARS-CoV-2.