Forskere: Effekten av de dyreste korona-restriksjonene i Norge og Danmark er liten

Koronaviruset har så langt forårsaket færre dødsfall i de tre skandinaviske landene – Danmark, Norge og Sverige – enn en vanlig sesonginfluensa.

Samtidig har de omfattende tiltakene i Norge og Danmark med stenging av skoler og deler av næringslivet ikke ført til en vesentlig lavere dødelighet i forhold til Sverige, som har mindre strenge restriksjoner.

Det konkluderer åtte forskere fra Oslo universitetssykehus, Universitetet i Oslo og Universitetet i Tromsø i en ny vitenskapelig artikkel (PDF). Forskerne har sammenlignet dødeligheten per dag av Covid-19 med den tilsvarende daglige dødeligheten som følge av sesonginfluensa.

Influensa koster opptil fem ganger flere liv

I den fire uker og tre dager lange perioden fra 11. mars, da Skandinavia ble rammet av det første korona-relaterte dødsfallet – nemlig i Sverige – til lørdag 11. april, da forskningsartikkelen kom ut, døde det daglig i gjennomsnitt fire personer i Norge, åtte personer i Danmark og 28 personer i Sverige av Covid-19, mens overdødeligheten som følge av sesonginfluensa i gjennomsnitt har vært henholdsvis 21, 23 og 53 daglige dødsfall.

For influensa har forskerne tatt utgangspunkt i en gjennomsnittlig daglig dødelighet i landene for den samme tidsperioden for sesonginfluensaene fra 2015/16 til og med 2018/19.

Forskerne påpeker at dødeligheten er den mest valide målestokken å vurdere sykdom og innsatser på, fordi eksempelvis antall tilfeller av koronasyke i landene påvirkes av forskjellige teststrategier som er relativt forskjellig i de tre skandinaviske landene, med Norge som landet med den høyeste testandelen.

Tallene for Norge, Sverige og Danmark viser samtidig at alle tre landene har vært rammet av en lav korona-dødelighet sammenlignet med andre land i Europa.

Dyre tiltak i Danmark gir bare liten effekt

De åtte norske forskerne konstaterer samtidig at tiltakene i Norge og Danmark er relativt like og mer inngripende enn i Sverige, hvor skolene fremdeles er åpne, og hvor innbyggerne fortsatt kan gå på restaurant, samt på treningsstudio og kulturtilbud.

Og nettopp denne forskjellen blir gjenstand for kritikk:

«Landsdekkende tiltak som stenging av skoler og universiteter er et stort inngrep i samfunnets grunnleggende funksjoner. Nytten av tiltakene bør stå i et forsvarlig og velfundert

forhold til kostnadene og ulempene for samfunnet. Effekten av å stenge skoler i forbindelse med pandemier er usikker», heter det i forskningsartikkelen.

Forskerne mener altså at det bare er en liten effekt av de mest inngripende og kostbare restriksjonene:

«Det, vi ser, er at det hittil ikke er veldig store forskjeller i mortalitet av Covid-19 mellom de tre skandinaviske landene, og at den hittil ikke er mye høyere enn for influensa, selv om Danmark og Norge har valgt én strategi, og Sverige en annen. De tiltakene som har vært ulike, har vært de mest inngripende som skolestengninger osv.» skriver Michael Bretthauer, som er dr.med. og professor ved Klinisk effektforskning ved Universitetet i Oslo, i en e-post til Ingeniøren.

Kunnskapsgrunnlaget for de mest restriktive tiltakene er ganske enkelt for spinkelt eller slett ikke til stede, er konklusjonen.

Mette Kalager, som er professor ved avdelingen for helseledelse og helseøkonomi ved Universitetet i Oslo, sier til Aftenposten at effekten av de mest inngripende restriksjonene er liten.

«Forskjellen på dødelighet av korona for eksempel mellom Danmark, som har strenge og kostbare tiltak, og Sverige, som har færre, er 3,78 dødsfall per 100.000 mennesker. Vi mener dette er lite, tatt i betraktning de store konsekvensene av tiltakene», sier hun til avisen.

Forskerne sammenligner ifølge avisen for eksempel med screeningprogrammer for tarmkreft, som også brukes i Danmark med et undersøkelsestilbud til personer i alderen 50–74 år.

I Norge vurderes en tilsvarende screening å gi et fall i tarmkreftdød på 15 til 20 per 100.000 mennesker for en kostnad på 100–150 millioner kroner i året. Til sammenligning koster korona-innsatsene milliarder etter noen få uker.

Trekk lodd blant helsestudio-medlemmer om å komme tilbake

Som følge av den relativt beskjedne effekten av de strenge tiltakene i Norge og Danmark – spesielt hvis man sammenligner med Sverige – bør myndighetene gå i gang med å avvikle dem på en kontrollert måte, er beskjeden fra de åtte norske forskerne:

«Mortaliteten er foreløpig lav i de tre landene. Gradvis nedtrapping av tiltakene og systematisk åpning av for eksempel skoler, treningstilbud og kulturtilbud ved bruk av loddtrekningsforsøk bør vurderes som ledd i et lærende helsesystem. Kun på denne måten vil vi kunne få svar på hvilke tiltak som har de effektene vi ønsker. Det vil kunne spare oss for lidelse og kostnader ved eventuell neste bølge av pandemien eller ved en ny pandemi», skriver de åtte forskerne.

Konkret foreslår forskerne at man trekker lodd blant for eksempel et antall medlemmer av et treningssenter og lar dem gå på trening i to uker.

«Deretter sammenligner man smitte med Covid-19 med en annen tilfeldig gruppe medlemmer av samme senter som ennå ikke går på trening. Hvis smitterisikoen er lik, kan man åpne for alle. Vi diskuterer slike forsøk i Norge for tiden, men vi vet ikke om det blir til noe», skriver Michael Bretthauer til Ingeniøren.

Oppretthold isolering av eldre og syke

Forskerne understreker at tiltak som smittesporing, isolering av smittede, karantene for potensielt smittebærende personer og isolasjon av eldre og sårbare innbyggere – samt regler og anbefalinger om å holde avstand og øke hygienen – er anbefalelsesverdige og gir god effekt.

Men når man sammenligner med andre land, kan det også være andre forhold enn de strenge restriksjonene våre som har innflytelse på den lave korona-dødeligheten i Skandinavia.

Her peker forskerne på helsevesenet vårt, som både jobber på et høyt nivå og ikke i det store og hele er splittet opp på private og offentlige enheter, samtidig som alderssammensetningen av befolkningen kan ha betydning, hvor det hardt rammete landet Italia har EUs høyeste gjennomsnittsalder.

I tillegg peker Mette Kalager også på at Nordens mer restriktive forbruk av antibiotika, sammenlignet med Sør-Europa, kan ha en betydning. Gevinsten for oss er mindre antibiotikaresistens.

Dette kan ha en betydning, fordi for eksempel en del koronapasienter som må ligge i respirator, får antibiotika. Og effekten av antibiotika kan bli redusert hvis landet samtidig har problemet med resistens.

Den skandinaviske modellen

Professor i genetisk epidemiologi, Paul W. Franks, har i et innlegg på videnskab.dk påpekt at de nordiske landene – Sverige, Norge, Danmark og Finland – ut fra et vitenskapelig perspektiv, og i mangel av bedre modeller, kan være et sterkt utgangspunkt for en analyse av hvilken metode som er best for å bremse smitten.

Argumentet er at landene i Norden ligner hverandre kulturelt, økonomisk, politisk og geografisk, men at en sammenligning med land som Sør-Korea, Kina, Italia og Storbritannia kan bli mindre tydelige av mange andre faktorer når man vil se på dødeligheten. Det gjelder for eksempel demografi, sivil lydighet, befolkningstetthet, sosiale interaksjonsmønstre, luftkvalitet og genetikk.

Samtidig peker Paul W. Franks på at det er «høyst usannsynlig» at befolkningene vil akseptere de drakoniske metodene som brukes i Kina og Sør-Korea, som er kjent for omfattende overvåkning for koronasmitte i kombinasjon med sporing og obligatorisk isolering av tusenvis av innbyggere.

Paul W. Franks bemerker likevel at det også er forskjeller mellom de skandinaviske landene; ikke bare i tiltak og forvaltning av tiltak, men også fordi et stort antall innbyggere i Sverige bor alene. Dessuten er det en åpenbar forskjell på hvor tett innbyggerne bor i store deler av Norge og Sverige sammenlignet med Danmark.

Kritikk av for lang sammenligningsperiode

De norske forskere ble i en tidligere ikke-publisert versjon av artikkelen sin kritisert for å ha vurdert dødstallet på en for lang periode med korona. I denne utgaven hadde de gjennomført beregningene for perioden fra 15. februar til 11. april, men kritikerne påpeker at den første koronapasienten – den såkalte pasient zero – kom i Danmark 27. februar, og i Norge 26. februar.

I den publiserte artikkelen har de ikke bare beregnet fra 11. mars – som var dagen for første koronadødsfall i Skandinavia – men også sett på perioden 26. februar til 11. april 2020. Her var dødeligheten fremdeles høyest i Sverige (8,6 per 100.000 innbyggere), lavest i Norge (2,1 pr. 100.000), med Danmark i midten (4,3 per 100 000 innbyggere). For sesonginfluensa er de tilsvarende tallene per 100 000 innbyggere 36,86 for Sverige, 27,49 i Norge og 28,06 for Danmark.

Denne artikkelen ble først publisert på Ingeniøren for deres abonnenter og gjøres tilgjengelig for abonnenter av TU Ekstra gjennom vår samarbeidsavtale.