korona

Flere land suspenderer Astrazeneca-vaksinen over frykt for blodpropp: Dette vet vi hittil

Norge er ett av flere land som har pauset bruken av AstraZeneca. Ekspertene mener likevel vaksinen er trygg.

Flere land har stanser distribusjonen av AstraZenecas vaksine mot korona.
Flere land har stanser distribusjonen av AstraZenecas vaksine mot korona.

Thailand ble fredag det siste landet i rekken til å suspendere bruken av Astrazenecas koronavaksine. Bakgrunnen er et dødsfall i Danmark og et i Østerrike, der personene døde av blodpropp noen dager etter å ha tatt vaksinen.

Det europeiske legemiddeltilsynet, EMD, har likevel uttalt at det ikke er funnet noen indikasjoner på at vaksinen kan ha skapt blodpropp og skriver i en pressemelding at vaksinens fordeler «fortsetter å oppveie risikoen.»

AstraZeneca sier at vaksinen har blitt studert svært grundig gjennom langvarige fase-3-studier, og at fagfellevurderte data bekrefter at vaksinen «generelt er godt tolerert». I EU og Storbritannia har til sammen 16 millioner mennesker fått vaksinen så langt.

Ni land har suspendert vaksinen

I tillegg til Thailand og Danmark, har som kjent Norge og seks andre land midlertidig suspendert vaksinen. Det inkluderer Island, Bulgaria, Luxembourg, Estland, Latvia og Litauen.

– Vi er nå inne i den viktigste vaksinasjonsutrullingen i Danmarks historie, og vi har bruk for alle de vaksiner vi kan få. Det er derfor ikke noen lett beslutning å sette en vaksine på pause. Men nettopp fordi vi vaksinerer så mange, så er vi også nødt til å reagere når det dukker opp spørsmål om alvorlige bivirkninger, uttalte Søren Brostrøm, direktør i Sundhedsstyrelsen, torsdag.

– Det er ikke konkludert at det er en sammenheng mellom vaksinasjon og hendelsen i Danmark, men etter et forsiktighetsprinsipp så velger vi å sette vaksinasjon med Astrazeneca-vaksinen på pause mens utredningen pågår, uttalte Geir Bukholm, smitteverndirektør ved FHI.

Disse koronavaksinene er godkjent i Norge

  • Den første vaksinen som ble godkjent i EU og Norge.
  • Verdens første mRNA-vaksine. Vaksinen bruker virusets arvestoff (RNA) for å få kroppen til å utvikle immunitet. Vaksinen må transporteres i superfrysere på 70 minusgrader.
  • 1. dose gir 61 prosent beskyttelse mot covid-19.

Også i Thailand er vaksinen satt på vent av «sikkerhetshensyn». Thailands helseminister har uttalt at Astrazeneca-vaksinen «er god», men at de likevel vil avvente EMA sin utredning før de fortsetter å bruke den.

Helseminister Kiattiphum Wongjit uttaler til Reuters at landet er i posisjon til å stanse vaksineringen, ettersom de har fått god kontroll på den andre bølgen av covid-19. Landet har så langt bare rapportert 26,600 tilfeller av covid-19 og 85 dødsfall.

– Det fins gode data på at vaksinen er både sikker og effektiv. Men både vi og Legemiddelstyrelsen er nødt til å reagere på rapport om mulige alvorlige bivirkninger, uttalte Søren Brostrøm, i danske Sundhedsstyrelsen.

Mange andre land har likevel fortsatt med å bruke vaksinen. I Storbritannia, Canada, Frankrike og Australia har myndighetene forsikret befolkningen om at vaksinen er trygg.

Hva sier ekspertene?

30 tilfeller av tromboembolisk blodpropp har ifølge British Medical Journal (BMJ) blitt rapportert blant de 5 millioner menneskene som har fått Astrazeneca-vaksinen i EU/EØS-landene, to av de med dødelig utfall. I tillegg har 11 millioner doser blitt distribuert i Storbritannias, ifølge doktor Phil Bryan, som leder vaksinearbeidet til det britiske legemiddelverket (MHRA).

– Rapporter om blodpropp som er mottatt så langt er ikke større enn antallet som ville ha forekommet naturlig i den vaksinerte befolkningen, sier han.

Bryan understreker at MHRA holdt nøye oppsyn med saken, men at de ennå ikke har funnet noen sammenheng mellom de rapporterte tilfellene av blodpropp og vaksinen.

I perioden april til november utførte AstraZeneca såkalte fase-3-tester på 23 848 mennesker i henholdsvis Storbritannia, Brasil og Sør-Afrika. En fagfellevurdert artikkel i The Lancet konkluderte etterpå med at testingen ikke hadde gitt noen alvorlige helseeffekter. Blodpropp er heller ikke listet som noen mulig bivirkning for AstraZenece-vaksinen. Antallet tilfeller hos dem som hos dem som har fått vaksinen er ikke høyere enn blant den generelle befolkningen, mener Det europeiske legemiddelverket.

Stephen Evans, en annen britisk ekspert, tilknyttet London School of Hygiene & Tropical Medicine, uttaler til BMJ at det ville være nesten umulig «å skille årsakssammenheng fra en tilfeldighet».

Her hjemme i Norge har medisinprofessor Per Morten Sandset uttalt at han er «overrasket over at man stopper vaksinen når man har så gode data internasjonalt».

– Nå har man også skapt tvil om denne vaksinen er trygg. Jeg mener tilliten til denne vaksinen er unødvendig svekket i folket, uttaler Sandset, som er ekspert på nettopp blodpropp, til Aftenposten.

Brukte anonyme kilder

Det er ikke første gang AstraZeneca har møtt kritikk. I januar kom nyheten om at AstraZeneca kanskje ikke var like effektiv for folk over 65 år som andre vaksiner. Den tyske avisen Handelsblatt rapporterte at vaksinen bare hadde 8 prosent effekt på folk over 65 år, og siterte anonyme tyske regjeringskilder. Oppslaget fikk oppmerksomhet over hele verden og både EU og Norge forbød bruk av vaksinen for folk over 65 år. Storbritannia valgte en annen strategi og fortsatt å vaksinere personer over 65 år med AstraZeneca.

Siden har tallene som ble presentert av tyske Handelsblatt viset seg å være helt feil. 1. mars kom undersøkelsene som viste at Astrazeneca-vaksinen (AZ-vaksinen) var svært effektiv i å beskytte både den eldre og den yngre befolkningen i Storbritannia mot covid-19. Dette førte til at FHI denne uken tillot at vaksinen kunne brukes på eldre over 65 år, på lik linje med andre vaksinerer. Rapportene fra Storbritannia viste faktisk at en dose med AZ-vaksinen ga bedre beskyttelse mot covid-19 enn en dose med Pfizer og Biontechs vaksine.

Politico kunne siden avsløre at den tyske avisen hadde rotet med tallene: Det var andelen personer over 65 år som AZ-vaksinen var testet på under fase-3-testene som var 8 prosent, ikke vaksinenes effekt på denne delen av befolkningen.

Finner ofte ikke årsaken til blodpropp

Bivirkninger som er rapportert på Astrazeneca-vaksinen er blant annet slapphet, hodepine, feber, leddsmerter, kvalme, oppkast og noen få tilfeller av diaré, men altså ikke blodpropp.

Underliggende sykdommer som kan forårsake blodpropp er ifølge Norsk Helseinformatikk aktiv kreftsykdom, hjertesvikt, nyresvikt, kols, betennelsessykdommer i tarm, beinmargssykdommer. Men hos mellom 20 og 30 prosent av dem som får blodpropp og Tromboembolisme finner man ingen årsak på tross av utredning.

Fredag 12. mars rapporterte FHI at de hadde fått melding om ett dødsfall etter vaksinering med Astrazeneca-vaksinen i Innlandet.

«Vi avventer flere opplysninger før hendelsen kan vurderes nærmere. Dødsfallet gjelder en yngre person som er helsearbeider. Det er ikke mistanke om at personen døde av blodpropp slik som tilfellet i Danmark», skriver FHI på sine nettsider.

Powered by Labrador CMS