Vippepunktene vi må vokte

Kanskje husker du 2000-tallets katastrofefilm «The Day After Tomorrow» der klimaforskeren Jack Hall vitner en isblokk på størrelse med Rhode Island bryte løs fra antarktis. En serie stadig mer alvorlige værfenomener begynner så å inntreffe rundt på kloden som varsler på en massiv global strukturendring. Smeltende polarkapsler gir for mye vann til verdenshavene, dette forstyrrer havstrømmene som regulerer klimasystemet og den globale oppvarmingen forårsaker en ny istid der alt står i fare for å bryte sammen.

Selv om filmen var en fiktiv hollywoodproduksjon uten fundament i klimavitenskapen skapte den både bred kritikk og massiv debatt rundt faren for økologisk kollaps som følge av såkalte vippepunkter. Disse defineres som hendelser som endrer et system i naturen for alltid og som ikke kan endres tilbake om visse terskelverdier overskrides.

Klimasystemets vippepunkter har direkte sammenheng med positive tilbakekoblingsmekanismer som ifølge forskningen er selvforsterkende prosesser som forsterker klimaendringene. Selv om de færreste av oss vil se for oss fremtidsscenarier lik The Day After Tomorrow er det viktig å skille mellom fortellinger om vippepunkter, som ofte er svært dramatiske og skremmende, og hva forskningen rundt vippepunkter faktisk forteller oss. Ser vi etter er det her vi finner kritiske anbefalinger det haster å forstå.

Forskere har identifisert 25 vippepunkter i 22 systemer

Under COP 28 i desember i fjor lanserte professor Tim Lenton «The Global Tipping Points report», en banebrytende rapport støttet av over 200 forskere fra 26 land. Formålet var å gi en omfattende vurdering av alle kjente vippepunkter i jordsystemene – og de menneskelige og sosiale systemene – som kan drive frem store, omveltende endringer for menneskeheten på lokalt og globalt nivå.

Forskerne i rapporten skiller mellom en rekke ulike typer av vippepunkter fra raske til trege, lokale til globale. Totalt er 25 vippepunkter identifisert hvorav fem er definert som kritiske globale vippepunkter som kan utløse svært ødeleggende dominoeffekter. Disse er:

• Smeltingen av Grønnlandsisen
• Smelting av innlandsisen vest i Antarktisk
• Permafrost som tiner hurtig og utløser klimagasser
• Varmtvannskoraller som dør og forsvinner
• Endringer eller kollaps i den sub-polare strømvirvelen, bedre kjent som AMOC eller Golfstrømmen.

Den aggregerte påvirkningen

Forskerne ser også på de sosioøkonomiske konsekvensene av å krysse gitte vippepunkter. Eksempelvis avskoging av Amazonas som forvandler verdens viktigste regnskog fra en karbonsluk til en utslippskilde, er ikke kun en kollaps av et viktig regionalt økosystem, men en hendelse som vil sette seks millioner mennesker i direkte fare for ekstremt varmestress og forårsake mellom en billion og 3,5 billioner dollar i økonomiske skader. Vippepunkter kan med andre ord være regionale i sin natur, men gi massive globale ringvirkninger.

Formålet med forskningen er både å kunne redusere sårbarheten for at vippepunktet krysses, men samtidig forberede mennesker og samfunn på uunngåelige konsekvenser av endringer som er for sent å stanse, gjennom tiltak og finansiering for adapsjon. Zoomer vi inn finnes også slike lokale og raske vippepunkter også i Norge.

Forskere har lenge advart mot at økosystemet i Oslofjorden kollapser. Nå roper flere forskere varsku om «Oslofjord-tilstander» langs store deler av norskekysten der fintrådige alger forringer og kveler den blå skogen. Sammenlignet med Amazondød virker dette kanskje ikke så alvorlig, men ser man på de økonomiske verdiene av økosystemtjenester i fjorder og kystsoner i Norge, så blir omfanget dramatisk. Forebygging og tilpasset forvaltning som overvåker sårbare økosystemer på vippepunktet må med andre ord adresseres politisk, også i Norge.

Hva med de positive vippepunktene?

Forskerne har også definert såkalte positive vippepunkter i samfunnet – hovedsakelig drevet av teknologi, men også mulig gjennom sosial innovasjon og politikk. De inntreffer når positive eksponensielle effekter tar over for negative, og når disse blir sterke nok til å støtte selvdrevne endringer. Rapporten «The Breakthrough Effect» fremhever tre områder som har potensial til å skape slike eksponentielle ringvirkninger i en rekke industrier.

Det første er storskala overgang til elektriske biler som vil kunne drive ned kostnaden på batteriproduksjon som igjen kan tilgjengeliggjøre lagringskapasitet for sol og vindenergi. Det andre gjennombruddet er utvikling av grønn ammoniakk for gjødsling og matproduksjon som vil kunne splitte hydrogen fra vannmolekyler og drive ned kostnaden for hydrogenproduksjon. Og det siste og tredje «vippepunkt-området» er implementering av plantebaserte proteiner i matproduksjon, som kan frigjøre opp mot 15 prosent av globale jordbruksarealer, som vil føre til mindre avskoging og mer biodiversitet.

I Norge har vi allerede krysset et av disse vippepunktene gjennom den eventyrlige veksten i det elektriske nybilsalget. Ifølge tidligere analyser fra DNV har den norske elbilpolitikken ført til at norske utslipp i tiårene fra 2010 til 2050 blir omtrent 60 millioner tonn mindre. De globale effektene av at billigere batterier gir flere elbiler, sparer verden for ytterligere 320 millioner tonn CO₂. Dette klarte vi ikke fordi Norge har unike forutsetninger for elektrisk mobilitet, men fordi man politisk trigget det sosioøkonomiske vippepunktet gjennom å gjøre teknologien tilgjengelig, rimelig og attraktiv for forbrukerne. Hvilke andre raske overganger kan utløses ved å investere i transformasjon? Relokalisering av subsidier fra petroleumsindustrien til utbygging av fornybar energi eller storskala investering i energieffektivisering kan være våre neste vippepunkt.

Overser IPCC vippepunkter?

Klimapanelet stadfester i sin siste rapport kun kortfattet at vippepunkter ikke kan utelukkes. Flere forskere, blant annet Tim Lenton, har presset FN på dette og ønsker en spesialrapport som styrker forskningen på området slik det kan drive frem økt forståelse for viktigheten av risikohåndtering i møte med irreversible endringer. Vippepunkter kan brukes for å skape en sterkere føre-var tankegang. De er viktige nettopp for å få frem sammenhengen mellom natur, klima og andre deler av jordsystemet i en tid der det haster å belyse hvor sammenvevd jordens økosystemer er.

På den andre siden representerer de positive vippepunktene en enorm mulighet, som en hel verden trenger som håp i en stadig mer urolig verden. Innsikten om at det kan skje raske positive endringer som kan reversere eller stanse negative utviklingstrekk er viktig for å mobilisere befolkningen. Samtidig som vi vokter de negative vippepunktene, må vi se etter – og jobbe mot vippepunkter i samfunnets sosiale og økonomiske systemer for en mer rettferdig og balansert fremtid. Vi håper klimaminister Bjelland Eriksen ser hvilket vendepunkt vi står ved og lener seg på forskningen vi trenger mer av.