Vi trenger aldersgrenser for digitalt dop

Vi har aldersgrenser for sex, alkohol og bilkjøring. Hvorfor? Fordi et barns mentale og fysiske utvikling må nå et visst nivå før de kan ta vare på seg selv og andre i gitte situasjoner. Avhengighetsskapende dop i form av narkotika er ulovlig for alle. Det digitale dopet må i det minste være ulovlig for de yngste.

Min datter fylte åtte måneder for en uke siden. Innen hun begynner på skolen bør samfunnet ha kvittet seg med digitaliseringens barnesykdommer.

Utbredelsen er enorm. I Norge bruker nesten halvparten av niåringene sosiale medier, 93 prosent av ni- til elleveåringene har mobiltelefon. I Storbritannia er det verre: Hele 25 prosent av tre- og fireåringer eier en smarttelefon, og 38 prosent av fem- til syvåringer bruker sosiale medier.

Psykisk uhelse

Lenge har det vært usikkert hvordan smarttelefoner og sosiale medier påvirker barns psykiske helse. Eksperimentet har pågått helt siden smarttelefoner ble allemannseie rundt 2010, og nå begynner det å tegne seg et bilde av hva konsekvensene blir.

En av Norges fremste samfunnsmedisinere, Steinar Krokstad, mener vi ser en krystallklar sammenheng mellom introduksjon av mobiltelefoner i de unges liv og dårligere psykisk helse. Nå viser forskning fra Folkehelseinstituttet at selv mindre alvorlige hendelser, som uønsket oppmerksomhet og ekskludering på sosiale medier, kan ha en betydning for ungdoms mentale helse. Spesielt blant jenter i internasjonale og nordiske studier ser vi at sosiale medier har en direkte sammenheng med økt forekomst av depresjon og angstlidelser.

Skoleproblemer

Hvordan går det så på skolen i et av de aller mest digitaliserte landene i Europa og verden? Norske elever har blitt dårligere i matte, naturfag og lesing. I naturfag ligger 15-åringer nå under snittet i OECD-land. Dette er krise i et land med våre ressurser. Konsentrasjonsevnen vår er i ferd med å svikte, og CNN Health skriver at evnen til å fokusere på én sak over tid i mange tilfeller er nede i 47 sekunder.

Ett lyspunkt er det likevel: En undersøkelse viser at studenter fikk konsentrasjonen tilbake med en gang de droppet mobiltelefoner og PC.

Vil betale for å slutte

Det er heller ikke sånn at sosiale medier gir oss tilfredshet og varig lykkefølelse. I en studie fra amerikanske National Bureau of Economics Research oppga over 50 prosent av respondentene at de var villige til å betale for å slutte (!) å bruke Tiktok og Instagram, gitt at andre i omgangskretsen også avsto fra appene. Vi har med andre ord et klassisk tilfelle av allmennhetens tragedie, hvor alle drar hverandre ned i fortapelsen.

Det vi trenger er en kollektiv vaksinering som tar knekken på sykdommen i tidlig alder.

Økende reguleringsvilje

I flere tiår har det rådet en holdning om at vi ikke kan styre den teknologiske samfunnsutviklingen, men noe er i ferd med å endre seg. I USA innføres det nå et nasjonalt Tiktok-forbud. Joe Biden har allerede signert loven som krever at eierselskapet Bytedance i løpet av ni måneder må selge sin virksomhet i USA. Reguleringstrenden vises ikke bare i USA, men også i EU med Digital Markets Act, Digital Services Act og AI-act. Norges mest kjente eksempel er Datatilsynets kamp mot Metas atferdsbaserte markedsføring.

I dag kan foreldre gi tillatelse til sosiale medier for barn under aldersgrensen. Det vet barna å utnytte. For hvorfor skal akkurat vår familie ha så strenge regler? Ingen foreldre ønsker å være de første – og kanskje de eneste – som nekter barna sine inngangsbilletten til sosiale arenaer. Forståelig nok.

Ansvaret bør tas ut av stua og inn i stortingssalen. Det bør innføres en nedre aldersgrense for smarttelefoner ved 13 år. For sosiale medier bør den settes til 16 år.

Selv om jeg ikke har møtt noen som er uenige i dette forslaget, møter jeg ofte folk som sier at slike forbud blir vanskelige å håndheve og etterleve. Men vi må gjøre hva enn som kreves av oss for å få det til. Barnas trygghet må komme først. De tekniske og praktiske løsningene finnes.

Framtidsønsker

Våre barn må få vokse opp i sikre digitale omgivelser med en skole i internasjonal toppklasse. Jeg ønsker en framtid hvor min datter forsvinner inn i gode og dårlige bøker mens hun sitter under pleddet i sofaen. At vi sammen har mulighet til å gå storøyd ut i den friske vårnatten etter å ha sett en hel film på kino – uten forstyrrelser fra lomma. Hun fortjener å vokse opp i et samfunn der vi voksne tar ansvar og fjerner det som bidrar til depresjon, angst og svak selvtillit.

Av og til føler jeg meg som en blåøyd nostalgiker. Kan myndighetene effektivt forby deler av det digitale samfunnet? Kan ikke foreldrene bestemme selv hva barna deres skal holde i hånden?

En ekspertgruppe nedsatt av Emmanuel Macron har denne uken foreslått lignende aldersgrenser, det samme har Storbritannia. For verdens regjeringer ser nå at tallenes tale er tydelig.

Vi voksne kan gjøre hva vi vil, men det er på tide å innføre aldersgrenser for digitalt dop.