Vet ikke politikerne hva bergvarme er?

Alle snakker om kjernekraft, men ingen snakker om geotermisk kraft. Eller bergvarme, energikilden som ligger under oss som lagret solvarme. 2023 blir trolig historiens varmeste år, ifølge den amerikanske værtjeneste-etaten National Oceanic and Atmospheric Administration (NOAA). Derfor er det uforståelig at ikke politikerne på Stortinget legger til rette for at vi kan hente mer varme fra kloden.

Alle ønsker mer solkraft, men vil de gjøre det når vi får bakkemonterte solparker som dekker flere kvadratkilometere av norsk natur?

Solceller på tak i hus og hjem og næringsbygg er flott, men det monner ikke. Flytende havvind krever titalls milliarder i subsidier og vindkraft på land vil ingen ha.

Den skjulte energikilden

Derfor er det et paradoks at ingen snakker om den skjulte energikilden som ikke skjemmer noen. Selv Energikommisjonen droppet en vurdering av bergvarme – til tross for at rapportens konklusjon var «Mer av alt – raskere»:

«Det finnes flere teknologier som kan produsere elektrisitet enten fornybart eller uten utslipp....Bølgekraft, geotermisk energi og høydevind er også teknologier som ofte nevnes som lovende.»

Å karakterisere bergvarme som lovende er en fornærmelse mot fagmiljøer enten de befinner seg hos rådgivende ingeniører eller utførende brønnborere.

Kan brukes i generasjoner

Mens salget av luft-til-luft-varmepumper er rekordhøyt på grunn av høye strømpriser, er det bare en liten økning i antall boligeiere som installerer bergvarme. En investering på pluss minus 300.000 kroner taper mot en varmepumpe på 25.000 kroner selv om strømkostnadene blir mer enn halvert. Og mens en varmepumpe varer i toppen 20 år, varer en energibrønn i flere generasjoner.

Temperaturen i borehullet er typisk 6–8 grader. En varmepumpe som henter energien fra bakken og løfter temperaturen til ønsket nivå, trenger bare 1 kWh strøm for å levere 3,5-4 kWh til oppvarming og varmtvann. Strømkostnadene kan halveres eller til og med reduseres med 70 prosent.

En rapport fra Asplan Viak på oppdrag fra NVE tilbake i 2011 konkluderte med et potensial på 33 TWh om man brukte geoenergi i stedet for strøm til oppvarming. En ny rapport vil ganske sikkert konkludere med at potensialet er enda større.

Nylig besøkte jeg ON Power på Island, Europas største geotermiske kraftverk. 75 prosent av landets energibruk kommer fra undergrunnen. Vi har andre grunnforhold enn Island, heldigvis kan vi si etter vulkanutbruddet nylig, og derfor har vi heller ikke naturlige forutsetninger for å produsere strøm fra dype brønner. Foreløpig. Men det forskes både i Norge og en rekke andre land på hvor dypt man må gå for å realisere strømproduksjon.

Enorm interesse internasjonalt

Takket være kompetanse fra boring på norsk sokkel har vi et minst like godt og et enda større miljø for borekompetanse i Norge sammenlignet med Island.

Internasjonalt er det enorm interesse for geoenergi. Det islandske selskapet Arctic Green har de siste ti årene prosjektert og bygget geotermiske fjernvarmeanlegg i over 70 byer i Europa og Asia, de fleste i Kina. Sverige har over 600.000 anlegg som henter 17 TWh fra bakken årlig, der har boligeiere også fått skattefradrag.

I Norge utvikles flere såkalte geotermos-prosjekter etter modell fra Fjell skole i Drammen der man har konstruert et termisk batteri for sesonglagring av varme. Solcellene driver en pumpe som leverer varme til 100 brønner sommerstid. På vinteren hentes energien opp igjen for å gi varme til 10.000 m² bygningsmasse.

Slik kan energibrønner kombineres med både vind og sol og bli et lager for å utnytte kjøling om sommeren og varme om vinteren.

En oversikt fra Asplan Viak viser at selskapet har prosjektert flere nye geotermos-prosjekter, for eksempel sesongvarmelagring for oppvarming av fotballbanene til Kolbotn IL, energibrønnpark på nye Fjerdingby skole i Rælingen og nærvarmeanlegg med energibrønnpark til Studentsamskipnaden i Trondheim. Dette er eksempler på stadig flere prosjekter som monner i energiregnskapet lokalt.

Hvor blir det av støtteordningene?

Økt satsing på bergvarme til boliger, næringsbygg og industri vil gi lavere strømkostnader og bidra til å opprettholde et kraftoverskudd i Norge. Men da kreves støtteordninger som gjør det attraktivt å ta en relativt stor investeringskostnad. Med dagens rentenivå kvier boligeiere seg for å betale flere hundre tusen kroner for å få vannbåren varme.

Energikommisjonen foreslo tidligere i år et nasjonalt løft for energieffektivisering i bygg der målet må være å spare minst 20 TWh innen 2030. De ønsket seg en konkret handlingsplan for hvordan dette skulle gjøres og understreket at det hastet. Forventningene til statsbudsjettet for 2024 var derfor høyre, men i budsjettet foreslo regjeringen bare 180 millioner kroner til Enova som økt satsing. Det er altfor lite. Nåværende støtte for å installere væske til vann-varmepumpe er begrenset til 10.000 kroner. Den burde være på nivå med solceller siden investeringskostnaden er ganske lik.

Bergvarmens problem og fordel er at den er usynlig. Fordel fordi den ikke gir naturskade, et problem fordi politikerne verken ser eller forstår potensialet av en kortreist, fornybar og utømmelig energikilde.

• Les også: Rigges for hundre år med fornbybar energi fra bergvarme