kommentar
Teknologi og politikk hører sammen
Teknologi styrer i stor grad politikk. Og omvendt. Strømpriser og elbilpolitikk er bare to av mange eksempler.
Denne kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.
Det er umulig å omtale teknologi uten også å omtale politikk. Og omvendt. De to begrepene er knyttet nært sammen. TU Medias publisistiske plattform illustreres sågar som en trekant som knytter de to begrepene sammen – i tillegg til mammon.
I trekantens hjørner har vi plassert teknologi, næringsliv/økonomi og samfunn/politikk. Vårt innhold skapes primært innenfor arealet av denne trekanten. Selvfølgelig med teknologi som en fellesnevner.
Tesla-kritikk
Det kommer innimellom kritikk mot vår «innblanding i politikk». Sist det kom en dose innsigelser og diskusjon rundt dette, var i debatten etter kommentaren Bye-bye, Tesla, der jeg forklarte at jeg solgte bilen som følge av Elon Musks omfavnelse av Donald Trump.
Nå skal det sies at ikke alle innleggene var kritiske. Mange har samme syn som meg. Og enkelte sendte meg personlig e-post og fortalte at de vurderte eller hadde handlet på samme vis. Men de ønsket ikke å havne i søkelyset med sin handling. Noe som absolutt er forståelig.
Politikk bak elbil-boom
Poenget i denne kommentaren er at nettopp teknologi og politikk henger tett sammen. Eksemplene er mange. Ikke minst er Elon Musks engasjement i amerikansk politikk et betydelig innslag i så måte.
Her hjemme er høye strømpriser et aktuelt og hett politisk tema. Som igjen henger tett sammen med energiteknologi på mange felt.
Elbil-politikken er et annet godt og stort eksempel. Det var politikerne som fyrte opp det norske bilmarkedet til å bli verdens mest elektrifiserte.
At små, ynkelige Buddyer fikk suse av gårde i kollektivfeltet, var et startmoment – som ble forsterket med store avgiftslettelser. En politikk som ikke bare bidro til vekst her hjemme, men også til å fremme teknologiutvikling hos både Tesla og andre aktører.
Havvind
Andre – og betydelige – eksempler er utvikling av olje- og gassaktiviteten på norsk sokkel. Politikk ble brukt for å bygge en stor leverandørindustri som gjorde oss selvforsynt og bidro til eksport.
Overgangen fra fossile til elektrifiserte ferger er et annet eksempel.
Fra nåtiden kan vi hente etablering av datasentre og batterifabrikker, stenging av 2G-nettet, regulering av kunstig intelligens (KI) og sosiale medier. Blant annet.
Politikernes forsøk på å etablere en helt ny industri rundt flytende havvind er andre opplagte områder. Som tidligere nevnt er energiområdet spekket med områder der teknologi og politikk møtes.
Teknologer som politikere
Ja, teknologi og politikk møtes i det hele tatt på en rekke områder. Ikke minst der samfunnet har behov for både innovasjon og regulering. Og der etiske hensyn spiller inn. Det omfatter blant annet digital infrastruktur, personvern og datasikkerhet – og ikke minst det enorme området innen og rundt kunstig intelligens.
Områdene der teknologi og politikk møtes er i det hele tatt så omfattende at det endelig burde være på tide å få teknologer inn i politikken. I dag er de ikke mange nok.
Henger sammen
Konklusjonen er uansett at teknologi og politikk i høy grad henger tett sammen. Og, som det heter i TU Medias publisistiske dokument:
TU Media er samlingspunkt for alle som er opptatt av teknologi og vitenskap. Vi leverer nyheter, innsikt og debatt av høyeste kvalitet. Vår uavhengige og etterrettelige journalistikk informerer arbeidsliv, samfunn og beslutningstakere slik at de bedre kan løse fremtidens utfordringer.