Tåler vi ikke å se noe lenger?

«Betalte 40.000 av egen lomme for å stanse 23 meter høye master», kunne man lese i Stavanger Aftenblad for noen uker siden.

Det høres ut som Knut Hatteland, styreleder i Hatteland Elektriske, egenhendig har betalt for å få en strømkabel lagt i jorda i stedet for i luftlinje gjennom hjemkommunen Klepp på Jæren.

I virkeligheten har Hatteland kjøpt annonser i lokalavisa for å vise fram strømmastene og bygge opp lokal motstand. Det greide han. Nå har Klepp kommune satt av 63 millioner kroner for å dekke ekstrakostnadene ved en jordkabel.

Over Braut og Håland

Traseen går fordi både Braut og Håland på sin vei til Klepp. Luftledning her skulle koste cirka 100 millioner kroner. Å legge kabelen i jorda koster 50 prosent mer. Ekstrakostnadene deles mellom kommunekassa og kommunens eget energiselskap.

Hatteland kaller det småpenger. Men det er en god jafs av kommunens investeringsbudsjett på 400 millioner.

Begrunnelsen er, kort forklart, at man synes mastene er stygge.

– Det er ingen som dør om det henger kraftledninger over her, men det gjør noe med det åpne landskapet og synsbildet, sier Hatteland til Aftenbladet.

Gjør terskelen høy

Det er egentlig ikke grunn god nok til å få unntak fra hovedregelen om luftlinje. Nettselskapet Lnett kan derfor ikke lempe ekstrakostnaden over på alle kundene via nettleia. Det ville blitt sett på som et ekstraordinært utbytte til Klepp kommune, som eier 4 prosent av nettselskapet. Ergo må Klepp betale selv. 

Også Stavanger og Randaberg ville egentlig gjøre det samme, men trakk seg da pengene faktisk skulle settes av. Da hadde Lnett brukt mye tid på å utrede kabel i Stavanger.

Nå setter Energidepartementet ned foten. I et brev til NVE understreker de at terskelen for å utrede kabel skal være høy, og at kabel ikke er aktuelt der «for eksempel en kommune» ønsker å finansiere det.

Hvor har de det fra?

I brevet forteller departementet om et økt press fra kommuner om å bygge kabel, der nettselskapene vil ha luftledning.

Hvor tar folk det fra, at de kan få jordkabel, selv om hovedregelen er luftlinje?

Kan det være fordi regjeringen selv grep inn og sørget for jordkabel mellom Bærum og Oslo, til tross for at det var to milliarder kroner dyrere?

Det var ikke engang snakk om en ny linje, men oppgradering av en linje som allerede gikk der. Statnett hadde fått konsesjon.

Men etter å ha fått klager fra 700 personer og organisasjoner, snudde regjeringen.

Fakkeltog mot tunnel

Heller ikke i Oslo og Bærum handlet klagene om elkraftteknikk, men om at de nye mastene ville bli høye og skjemmende. Likevel ble protestene hørt.

Skjedde det fordi master og trafoer skulle stå på steder med høy eiendomsverdi og høy advokattetthet? Å velge kabel kunne «frigjøre knappe arealressurser med høy verdi», som departementet skrev i vedtaket.

Historien sluttet heller ikke der: Snart oppdaget oslofolket at også grøfter og tunneler er inngrep i terrenget. Dermed ble det fakkeltog mot grøft og tunnel ved friluftområdet Lysejordet.

I tillegg kom vanskelige grunnforhold og konflikter med andre ting nede i bakken. Til slutt vedtok Statnett å legge hele strekningen i tunnel. Prisen er nå beregnet til 5-7,2 milliarder.

Åpnet ballet selv

Selvfølgelig bruker grunneiere og velforeninger i hele landet denne Bærum-saken som argument for å slippe 30 meter stål utenfor vinduet. Utsikt er vel ikke viktigere på Montebello enn på Moltubakk?

I sommer lovte regjeringen raskere utbygging av kraft og nett. Mindre byråkrati og kortere behandling. Å hindre unødvendige kabel-utredninger er et ledd i dette.

Det er helt fint. Men regjeringen bør huske at de selv åpnet dette ballet. 

Energieksperten går mot strømmen – har solceller på taket