Ta en Biden du også, Støre!

– Et latterlig forslag, svarte USAs kommende president Donald Trump da han kommenterte en av Joe Bidens siste handlinger som president: Et forbud mot oljeutvinning langs både øst- og vestkysten av USA.

Havområdet som skal beskyttes mot oljeboring utgjør over 2,5 millioner kvadratkilometer. Blant annet gjelder dette hele USAs kyst mot Atlanterhavet øst for Mexicogolfen der det er mye oljeproduksjon. Men også kystområdene utenfor delstatene California, Washington, samt en del av Beringhavet utenfor Alaska, skal vernes.

Biden begrunner vedtaket med klimakrisen og at det er ikke er behov for energiproduksjon her.

Markagrense i havet

Hele kystlinja vår er utbygget og Barentshavet Sør er åpnet for letevirksomhet. Tre felt er bygget ut, Snøhvit, Goliat og i vinter starter Johan Castberg. Men milliarder av kroner er brukt på leteboring uten å finne noe som kan forsvare en utbygging - bortsett fra Wisting-feltet som Equinor har utsatt på grunn av kostnader.

Støre personlig kan være for et varig vern aller lengst nord om vi skal tro det han uttalte på høstens Zero-konferanse da han ble spurt om vi som oljenasjon har et særskilt ansvar i klimapolitikken:

– Ja, og jeg synes ideen om hvordan vi forvalter områdene våre – og ideen om en markagrense – er en spennende ide.

Rent bortsett fra at han klarte å gjenta ide-ordet tre ganger i en kort setning, er han jo her positiv. Begrepet «markagrense» stammer fra redaktøren av «Energi og Klima», Anders Bjartnes, som foreslo et vern av sårbare områder i en artikkel i mai i fjor – markagrensen sikrer som kjent naturområdene rundt Oslo mot utbygging.

Debatten om klimakrisen har forstummet i 2024 – mest på grunn av krigene i Ukraina og Midtøsten og svekket økonomi «for vanlige folk».

Bortsett fra noen få rebelske demonstranter som markerer seg på konferanser for oljeindustrien og et klimasøksmål mot staten for manglende utredning av klimakonsekvenser for tre oljefelt, er ikke oljepolitikken lenger på agendaen verken hos politikere eller media.

Men debatten kommer garantert tilbake i valgkampen.

Alt å tjene på et vern

Industrien er svært frustrert over de mange politiske konfliktene som rammer rekruttering av ny kompetanse. The Guardian hadde nylig en oversikt som viste at stadig flere britiske universiteter vil stenge døra for oljeselskaper, en økning på 30 prosent fra 2023 til 2024. Et vern vil gi en mer saklig debatt.

Et vern vil ikke redusere muligheter for å drive leteaktivitet rundt etablert infrastruktur. Norge kan dermed opprettholde sin posisjon som verdensledende på teknologiutvikling innen subsea, noe som er viktig for utvikling av flytende havvind.

På et frokostmøte i regi av Energy Valley før jul fortalte gründer og administrerende direktør i Rystad Energy, Jarand Rystad, om selskapets analyser for verdens energiproduksjon – basert på prognoser for global produksjon av olje og gass i 2025: Olje, gass og kull vil alene dekke opp forventet behov for ny energiproduksjon. I tillegg kommer rekordhøy vekst i fornybare kilder.

– Vi går inn i et år der vi vil drukne i energi. Konsekvensen kan bli priskollaps, var Rystads konklusjon.

Et annet eksempel fra Rystad som uka før hadde vært på en stor energikonferanse i Shanghai: I 2020 hadde Kina et mål om produsere 1200 TWh fra sol og vind innen 2030. De nådde dette målet allerede i fjor. IEA hadde for noen år siden en prognose om at det globalt kunne være installert 60 GW i sol og vind innen 2025. Kina nådde alene 300 GW i fjor.

Energitransisjonen går raskere enn forventet internasjonalt selv om det aspektet er fraværende i den norske debatten.

Med dette som bakteppe vil det være strategisk, økonomisk og miljømessig fornuftig om regjeringen Støre sørger for et vern av Barentshavet Nord, samt Lofoten, Vesterålen og Senja.