kommentar
Strekker seg langt for havvind
Regjeringen strekker seg i alle retninger for å få 9 TWh havvind, men legger ikke to pinner i kors for å spare den samme strømmen.
Denne kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.
Etter at vindkraft på land stoppet fullstendig opp, har havvind vært regjeringens store håp. Bunnfaste turbiner i Sørlige Nordsjø og flytende på Utsira Nord kan gi Sør-Norge over 9 TWh ny kraft.
Men nå ser begge prosjektene ut som kjemper på leireføtter. Utbyggeren Ventyr legger ikke lenger opp til at Sørlige Nordsjø skal være i drift i 2031, slik planen var. De har fått et års utsettelse for å løse en konflikt om hvor strømmen skal komme til land. Men ikke minst for å håpe på bedring i et krevende marked.
For Utsira Nord er problemene enda mer grunnleggende. Flytende havvind er svært umodent. Man vet ikke engang hvilke turbiner som kan bli tilgjengelige og hva de eventuelt vil koste. Regjeringen skriver i statsbudsjettet at denne usikkerheten har blitt større det siste året.
Faktisk så mye at de nå justerer støtteavtalen: De vil betale ut statsstøtte tidligere, og de senker boten for å trekke seg før investeringsbeslutning fra 2 milliarder til 500 millioner.
Dyr strøm uten vind
Det viser hvor viktig havvindprosjektene er for regjeringen. Det finnes nemlig et stort ris bak speilet: Hvis havvinden stopper opp, samtidig som datasentrene strømmer til, kan strømprisen bykse oppover:
Uten Utsira Nord og Sørlige Nordsjø vil kraftprisen øke med 8,4 øre per kilowattime på landsbasis. Rundt ti øre i Sør-Norge, ifølge NVE.
Hvis det heller ikke blir noe vindkraft på land, øker strømprisen med 6,7 øre til.
Hvis bare halvparten av strømmen som er satt av til datasentre, tas i bruk (14 av 30 TWh), øker prisene med 23 øre mer enn NVE har lagt til grunn hittil.
Dette er ikke et skremmebilde. Det kan meget vel skje. De siste årene er det ikke bygget et eneste vindkraftverk i Norge. Solkraftverk er ikke lønnsomt, og den store vannkrafta er stort sett bygget ut. Samtidig er det godkjent nok datasentre til å sluke hele kraftoverskuddet.
Kutter til energitiltak
I en slik situasjon skulle man tro at regjeringen ville ta vare på den strømmen vi har. I tillegg har Stortinget faktisk vedtatt et mål om 10 terawattimer (TWh) strømsparing i bygg. Like mye som havvinden kan gi.
NVE mener at det er mulig å spare 13 TWh, til en kostnad under 1kr/kWh. Potensialet er visst særlig stort i gamle næringsbygg. Energikommisjonen er enda mer ambisiøs: Den mener 15–20 TWh er mulig og vil blant annet gjeninnføre og øke gamle Enova-tilskudd.
Så hva gjør regjeringen? I forslaget til statsbudsjett for neste år kutter de 400 millioner til energitiltak. Både Enova og Husbanken mister penger øremerket dette.
Husbankens støtte til energitiltak i kommunale bygg hjelper både på strømregninga og komforten hjemme hos folk med dårlig råd.
Mer kraft, mer nett
I stedet fastholder regjeringen sitt mantra om mer kraft og mer nett. Men å spare strøm ville også hjulpet på presset på kraftnettet. Thema Consulting anslår verdien av frigjort nett til 1,4 milliarder, gitt at vi når Stortingets mål (noe vi ikke gjør).
Det ville også senket strømprisen for alle. En bivirkning av det, er at Statnett ville tjent 700 millioner mer i året på grunn av større prisforskjeller mellom Norge og landene vi handler strøm med.
Kraftprodusentene vil selvsagt tjene mindre hvis enøk-målet nås, alt annet likt. Men besparelsen for strømkundene vil være så stor at regnestykket for samfunnet som helhet går 6,7 milliarder i pluss, ifølge Thema-rapporten.
Men ingen etat har ansvar for helheten. Og mens storstilt enøk krever subsidier, kan vindkraft i teorien bygges kommersielt.
Derfor er mantraet fortsatt «mer av alt, raskere». Bare ikke enøk.