Skal man alltid gå stille i dørene?

«Jeg stilte ikke til valg for å pynte på en organisasjonsplakat, eller for å være en kvinnelig gallionsfigur».

Det skriver Safina de Klerk i et tre siders langt brev som hun publiserte offentlig da hun trakk seg som visepresident i Nito før helgen.

I brevet skriver de Klerk at Nito-president Kjetil Lein over tid har forsøkt å kontrollere og begrense hvilke saker hun får fronte. Hun skriver om «rommene man ikke lenger blir invitert inn i» og saker som «det plutselig ikke er “naturlige” at akkurat du fronter».

Er det et kupp?

Med andre ord forlater hun Nito med et smell. I slike situasjoner vil opinionen nesten alltid dele seg i to: Mange vil se på opprøreren som en modig Jeanne d'Arc. Andre vil mistenke kupp-planer.

«Beklager, men ærlig talt så synes jeg at dette fremstår litt suspekt. Hva ønsker du egentlig å oppnå ved å gå så aggressivt ut mot din tidligere leder?», skriver et LinkedIn-bekjentskap på de Klerks vegg.

Også andre påpeker at de Klerk fortsatt kan utfordre Lein om toppvervet på kongressen om et år.

«At du mistenkeliggjør mine motiver, det får være på din kappe. Jeg vil bare ut 🤷🏻♀️ og uten noen bullshit unnskyldninger om hvorfor», svarer de Klerk.

Blir hun uspiselig? 

I kommentarfeltet får hun  også råd om å i fremtiden «holde begrunnelsen internt med hensyn til videre relasjonsbygging».

Er det et godt råd? Har hun gjort seg uspiselig for fremtidige arbeidsgivere?

De Klerk svarer at det er akkurat denne tankegangen som må utfordres, og at hun har tenkt nøye gjennom konsekvensene.

«Når mennesker forsvinner stille ut av verv og posisjoner, får de som sitter igjen også beholde definisjonsmakten over hva som har skjedd. Da fortsetter de samme maktstrukturene, nettopp fordi det tryggeste for den enkelte er alltid å tie.

Fordi hun er kvinne?

Safina de Klerk mener også at dette handler om kjønn. «Som ung kvinne i rom der makt, posisjon og synlighet fordeles, lærer man seg ganske tidlig å være var. Man lærer seg å merke når voksne menn opplever at man tar for mye plass (…)», skriver hun.

Men i kommentarfeltet hennes er det også mange menn som kjenner seg igjen. «Jeg tror at jeg skjønner AKKURAT hva du foreteller om», skriver jurist og tidligere stortingsrepresentant André Oktay Dahl.

Selv om mange kvinner utvilsomt har opplevd det de Klerk skriver om, kan også andre faktorer spille inn. Blant annet er de Klerk og Lein fra to forskjellige generasjoner, og har vidt forskjellig yrkesbakgrunn.

De beskrives også som veldig forskjellige personligheter: Hun som energisk og direkte, han som rund i kantene.

Skader neppe Nito

I en medlemsorganisasjon kan man ikke sette sammen ledergruppen selv. Man må samarbeide med dem landsmøtet velger.

De fleste biter tennene sammen og blitt sittende. Setter de Klerk seg selv over organisasjonen ved å smelle med dørene på denne måten?S

Nja. For det første påfører hun neppe Nito særlig stor skade. Det skal mer til for å senke en supertanker med 120.000 medlemmer. 

Hun kan heller ha gitt Nito en sjanse til å fornye seg og løsne på strukturene – eventuelt konkludere med at de Klerk hadde urealistiske forventninger til hva en nestleder skal være.

Fra ryktebørs til åpent lende

Uansett er samarbeidsproblemene nyttig info for alle med verv i NITO. Med de Klerks brutale ærlighet tas debatten åpent i stedet for på ryktebørsen.

Når politikere trekker seg, sies det ofte å være «av hensyn til familien», også når det åpenbart er usant. 

«Jeg skal ikke ha på meg et falskt narrativ om "kapasitet", "prioriteringer" og annet usant tull», skriver de Klerk.

Det er utvilsomt ganske forfriskende.