Shipping kan gi fart til ny kjernekraft på land

Maritim sektor må erstatte sine fossile energibærere. Og det raskt. For utslippene må ned. Kjernekraft kan bli løsningen. Det var nettopp dette som var temaet da International Conference on Nuclear Propulsion for Shipping ble arrangert ved NTNUs campus i Ålesund mandag.

6x norske utslipp

Bakgrunnen er opplagt. Skipsflåten verden over står for snaut tre prosent av de globale utslippene av CO2. Det er cirka seks ganger mer enn hva Norge slipper ut. Hadde skipsfarten vært en nasjon, ville den vært på topp-ti listen over land med størst utslipp.

Ikke overraskende er det de store tunge skipene som er verstingene på havet – og som trenger ikke-eksisterende løsninger for å møte fremtidens klimakrav. Små skip har flere valgmuligheter og kan i «nederste» segment klare seg med batterielektrisk fremdrift. Slik vi allerede har erfart med elektriske ferger her hjemme. Og som vi vil oppleve når hurtigbåter kysten rundt nå blir elektrifisert med automat for batteribytte.

Bare tre aktører tilbake

For de store tunge skipene – som flytter mye vann – er det annerledes. Høyt energiforbruk og seiling over lang tid og lange avstander gjør at de ikke kan basere seg på elektrifisering med batterier. Løsninger med ammoniakk og biodrivstoff er neppe fremtiden for dette segmentet, rett og slett fordi det ikke produseres nok av denne typen drivstoff i verden til å møte skipsfartens enorme behov.

Nettopp derfor møttes et stort knippe til konferanse ved NTNU Ålesund, der kjernekraftentusiast og NTNU-professor Jan Emblemsvåg innledet med bakgrunn og fremtidige behov.

Og det må sies, at Emblemsvåg & Co. har gjort en interessant og nødvendig filtrering av hvilke av verdens (grovt sett) hundre håpefulle utviklere og leverandører av «ny» kjernekraft som er interessante for skipsfarten.

Etter filtreringen stod det bare tre aktører tilbake. Alle tre entret scenen i auditoriet i Ålesund mandag. For kjernekraftentusiaster var dette som en julekveld tidlig i juni.

Ambisjon om 2030

De tre aktørene var svenske Blykalla, og de to amerikanerne Kairos Power og Ultra Safe Nuclear Corp. Ingen av de tre hadde – eller har – spesielt fokus på maritim sektor, men har alle løsninger som slapp gjennom den omtalte seleksjonen.

Filteret bestod av 26 hovedkriterier pluss sub-kriterier. Blant annet må leverandørene tåle bevegelser, et fenomen som innimellom oppstår til sjøs. Fare for korrosjon og utvikling av diverse gasser var også blant kriteriene.

I et auditorium som dette. Med entusiastiske, optimistiske og løsningsorienterte aktører på samtlige benkerader, er det ikke til å komme fra at stemningen ble god. Og at troen på kjernekraft som en endelig løsning for tung skipsfart, ble styrket.

Emblemsvåg selv mener at det er realistisk å ha et første demoskip med kjernekraft som fremdrift klart i 2030. Et prosjekt som omfatter ombygging av et eksisterende skip, LNG-tankeren Cadiz Knutsen med gassdrevet dampturbin.

Det vil ta lengre tid

Til tross for optimismen i lokalet, er mange av de innvidde aktørene åpne på at det er mye som skal løses på veien. Ikke minst gjelder dette både nasjonalt og internasjonalt regelverk på området.

Konklusjonen fra seansen må bli at kjernekraft absolutt kan løse utfordringene til den tunge skipsfarten. Men det vil ikke skje med styrke og moment fra 2030. Mange av aktørene jeg snakket med skjøv nemlig gjennombruddet ut mot 2040 i individuelle samtaler.

De mest fornøyde aktørene fra årets konferanse om kjernekraft i maritim sektor, må være de tre selskapene som jobber med å levere reaktorer til kjernekraft. Shipping kom plutselig inn som et nytt og uventet segment i deres forretningsplan. Det betyr uansett nye markeder og inntekter i modelleringen av fremtiden, noe som regelrett er gull når de skal hente nye penger til sine ambisiøse satsinger.

Ikke alene i verden

Slikt sett har mandagens konferanse i auditoriet ved NTNU Ålesund allerede gitt et velkomment vennlig dytt som setter fart i utviklingen av kjernekraft – også på land.

Dersom teknologien (mot formodning) viser seg å være demonstrerbar allerede i løpet av 2030-tallet, vil det utvilsomt bidra til å gi etterlengtet moment også til nye løsninger for landbasert kjernekraft. De nye, såkalte SMR-baserte løsningene for kjernekraft har hittil tross alt hatt mer enn nok med å vise til konkrete landbaserte gjennombrudd.

I mellomtiden må vi være forberedt på at også andre nasjoner har ambisjoner innen den maritime sektoren. Store militærmakter som Russland, Kina og USA, ikke minst. I tillegg til sjøfartsnasjoner som Nederland, Storbritannia og Sør-Korea.

For klimaets skyld får vi håpe at noen lykkes før heller enn senere. Det er tross alt det viktigste for verden og klimaet.