Privat kapital strømmer til fusjonskraft

AUSTIN, TEXAS: Når det først er teknologifestival, så er det teknologifestival. Og skal det virkelig svinge av en internasjonal teknologifestival, ja så må også energiens hellige gral opp på podiet. Og joda, fusjonsenergi har da også fått sin plass på programmet under årets SxSW i Austin.

Interessant trekløver

På podiet satt et interessant trekløver bestående av en investor, en talsperson for fusjonsindustrien og sjefen for japanske Clean Planet, som er i gang med å utvikle en fusjonsteknologi kalt QHe.

I følge Clean Planet selv, er QHe «en varmegenererende teknologi basert på hydrogen-kvante-diffusjon». Diffusjonen skjer ved å varme små mengder hydrogen i et lite og nikkelbasert komposittmateriale.

En spennende dimensjon i drømmen om å lykkes med fusjonsbasert kjernekraft er nettopp at det er flere forskjellige teknologiske løsninger på gang. Deriblant den såkalte tokamaken (smultringen) der svevende plasma varmes opp til millioner av grader Celsius og laserbasert fusjonsprosess.

Det løsningene har til felles, er drømmen om å forløse en nærmest ubegrenset og klimavennlig energiforsyning basert på fusjon.

Private penger på bordet

Det mest interessante og relativt nye fra panelet denne gang, var den økende interessen og viljen til å investere private penger i sektoren. På samme måte som vi nylig rapporterte om privat investorinteresse for de nye typene av tradisjonell (fissjonsbasert) kjernekraft. Hittil har midlene som har gått med til å forske på og utvikle fusjonskraft stort sett kommet fra forskjellige offentlige kilder og institusjoner.

Nå viser næringslivet og private penger økende interesse for den fenomenale fremtiden som kan komme, dersom drømmen om fusjonskraft endelig viser seg å bli realisert.

Fusjonskraft er nå mulig

Nettopp private investorers vilje til å satse penger på teknologien er en viktig indikator på hvorvidt fusjonskraft er på vei til å bli et reelt alternativ. Med private penger i spill vil viktige veivalg bli tatt raskere og potensielle vinnere få finansiering raskere.

Her i TU har vi tidligere omtalt Equinors investering i Commonwealth Fusion Systems, som hevder at de allerede i løpet av andre halvdel av 2020-tallet vil bygge serier av operative kommersielle fusjonskraftverk. Slikt sett var Equinor tidlig ute med sin investering.

Nå øker altså interessen for å satse private penger på teknologien. Prelude Ventures i San Francisco er et slikt miljø, som nå investerer i fusjonsprosjekter og -teknologier.

Carly Anderson (Ph.D) fra Prelude Ventures deltok i panelet på SxSW. Hun har ikke investert i paneldeltaker Clean Planet, men i Ximer Energy og Thea Energy. Fra tidligere arbeidsforhold kjenner hun også godt til Equniors fusjonslodd, CFS.

Til TU forklarer hun investeringene i fusjonsteknologi slik:

– Det å bygge en grønn økonomi er det viktigste vi gjør fremover. I tillegg åpner det for gode muligheter finansielt. Utfordringen har en lang liste med ønsker og behov. Og vi trenger alle verktøyene i kassen. Derfor har vi også investert i fusjonsenergi.

Mer ut enn inn

Et viktig vendepunkt for Anderson og Prelude var da Lawrence Livermore National Laboratory i desember 2022 endelig lykkes med å få ut mer energi enn de puttet inn i fusjonsprosessen.

– Dette var et viktig vendepunkt for oss. Det er nå gjentatt mange ganger. Jeg tenkte, my gosh - it is really acheivable. Det førte til økte private investeringer i fusjon. For oss er det attraktivt å investere i det som kan bli ny klimavennlig energi til lav pris.

Bare å følge med

Det at de private pengene nå finner veien inn til satsingene på fusjonsenergi er gledelig. Og forløsende. Og nødvendig for å få sjøsatt flere av selskapene og satsingene som forsøker å oppnå det som lenge har vært sett på som «alltid å ligge 20 år frem i tid».

Det er nå bare å følge med og glede seg til fortsettelsen. Det blir garantert en del episoder og påfølgende drama utover de neste sesongene.

Men med betydelige private investorer med på laget, styrkes håpet om at dramaet ikke varer over alt for mange sesonger. Og ikke minst tennes håpet om en lykkelig slutt på den nærmest evige drømmen om fusjonsenergi.

Om det vil skje i tide til å berge oss fra klimakrisen vil tiden vise. Per i dag kan det, dessverre, virke litt vel optimistisk. Skadene synes allerede for store og har fått for stort moment til å kunne reverseres – selv med fusjonskraft på steroider.