Pinglete satsing på ny teknologi

For noen dager siden sto Høyres Trond Helleland frem i her i TU med et tydelig budskap om at teknologi bør få mye større plass i nasjonal transportplan (NTP).

En god analyse

For en gangs skyld kommer den litt kjedelige og trauste Høyre-politikeren med et spenstig og fremtidsrettet innspill. Helleland er presis med sin analyse og har helt rett i sin bekymring.

Du skal ikke ha mye kunnskap om teknologiutvikling før det blir klart at vi har mye å gå på hva angår bruk av teknologi innen samferdselssektoren. Dette bør skinne mye tydeligere gjennom i NTP enn hva det gjør i dag.

Nå er det ikke slik at ting ikke skjer i sektoren. Tvert i mot. Det er også derfor det fremstår merkelig og mangelfullt at NTP ikke fremsnakker bruk av ny teknologi mer enn den gjør. NTP burde jo tvert i mot være en pådriver for bruk av ny teknologi innen samferdselssektoren.

Det er selvfølgelig viktig med videre utbygging av jernbane i våre tettest befolkede områder. Og enkelte veiprosjekter har vitterlig ventet lenge nok på å bli realisert. Så, jada, det er viktig at tradisjonelle utbyggingsprosjekter også får sitt.

Heldigvis skjer det mye

Det er imidlertid mulig å få enda mer ut av investeringene i samferdsel ved riktig bruk av teknologi. Det ble presisert senest tirsdag denne uken, da ITS Norge var samlet til sin årlige konferanse, ITS-dagen 2024. Der var det ikke måte på verdifulle innspill, prosjekter og nyvinninger. De omfattet luft, sjø og land - og kom fra både private og offentlige aktører.

ITS er en betegnelse på Intelligente Transport Systemer og omfatter hele transportsektoren.

På konferansen ble det løftet frem teknologier som både er i støpeskjeen og som allerede er implementert. Spennet er stort og omfatter et vell av områder der det fortsatt er rom for utstrakt bruk av teknologi - uten nødvendigvis å bygge kostbare broer eller sprenge nye tunneler. Noen eksempler på hva som rører seg finner du i denne podcasten med vinnerne av årets ITS-pris.

Mange muligheter

Listen over områder der teknologi kan bidra er lang. Noe av potensialet er allerede tatt ut, men fortsatt er det et stort uutnyttet potensial for bruk innen områder som varsling av snøskred, digital oversikt over hvileplasser for førere av tungtransport, økt trafikksikkerhet i generell forstand, klima, bildeling, arealbruk, videre elektrifisering på land og til vanns, varsling av motgående trafikk på smale veier, smarte billettsystemer, sikker og rettferdig fartskontroll, smart bruk av mikromobilitet (el-sparkesykler), med adskillig mer.

Bedre utnyttelse av tilgjengelig teknologi vil kreve endringer av regel- og lovverk. Lovgivingen rundt personvern blir spesielt viktig. Ikke minst som følge av introduksjonen av sensorer og smarte kameraer kombinert med kunstig intelligens. KI blir i det hele tatt en utrolig mulighet og et viktig bidrag til å hente ut effekter innen kapasitet, planlegging og sikkerhet. Som kan avhjelpe nødvendigheten av å bygge ny fysisk infrastruktur.

Trenger klimavask

Som om ikke dette er nok, har også tidligere rikspolitiker Kristin Halvorsen et poeng - nå som leder av Cicero. I sitt innlegg på ITS-dagen kom hun med følgende utsagn:

– Vi må klima- og bærekraftsvaske NTP. Men jeg tviler på at de har rukket å gjøre det denne gang.

Heldigvis er NTP kun en skisse, som angir hva regjeringen tenker er prioriterte prosjekter de kommende årene. Det er altså mange muligheter for å stokke litt om på kortene i årene som kommer.

Det må da også til dersom de to drevne politiske motpolene Trond Helleland og Kristin Halvorsen skal tilfredsstilles.