Når teknologi flytter statsmakt

I sin spede start brukte de store språkmodellene internettdata før september 2021. For et par måneder siden introduserte Oppstartsselskapet Perplexity sin språkmodell som trenes på data i sanntid. Da kan nyheter formidles med KI-verktøy. OpenAI kan deretter lage tilhørende videoer gjennom sin tekst-til-video modell Sora.

For hvem vil betale for nettaviser når Google kan oppsummere, analysere og spesialtilpasse nyhetene til hver enkelt av oss i sanntid? Presentere oss det hele gjennom 5 eller 50 høykvalitets autogenererte kortvideoer mens vi slapper av foran peisen på påskefjellet? Tjenester som VG+ eller DN Abonnement ble plutselig ikke så fristende lenger.

Den fjerde statsmakt skjelver

De tre konstitusjonelle statsmakter påvirkes alle av kunstig intelligens. Media, den fjerde statsmakt, skjelver. Vil Google bruke sin nye modell Gemini til å masseprodusere nyheter uten journalister? Og vil de ta over rollen fra mediebransjen som Norges fjerde statsmakt? Hvis deres gratistilbud er raskere og bedre enn norske medier på lokale og nasjonale saker, kan svaret bli ja.

Det har tatt mediebransjen 25 år å omstille seg fra papir til digitalt format, og samtidig tilpasse seg inntoget av sosiale medier. Tallene er fremdeles mørke. Medietilsynet kunne i oktober fortelle om en omsetningsnedgang på 4,9 prosent fra 2018, det laveste nivået siden finanskrisen i 2008.

Hvis digitaliseringen var den første Bukkene Bruse som spiste seg fet på mediehusenes seter og sosiale medier den mellomste, er kunstig intelligens den største bukkene bruse. Den 27. desember 2023 kom det første brølet fra tradisjonsrike New York Times (NYT) mot OpenAI. Det tok med andre ord et helt år før nyhetstrollet i the Big Apple satte inn lytteapparatet og hørte at det trampet oppe på brua. De saksøkte OpenAI den 27. desember 2023.

Oppskrift for å beholde statsmakt

Jeg mener det er bra at KI-selskapers bruk av andres data prøves i retten. Men tradisjonelle mediehus som Schibsted og Amedia kan ikke belage seg på å stoppe den teknologiske utviklingen. De må fornye seg teknologisk i en helt annen takt enn det de har gjort de tre siste tre tiårene. Hvis ikke vil hele bransjens posisjon svekkes. Jeg vil trekke frem tre ytterligere elementer mediehusene må satse på for å gjøre som Jesus på første påskedag – stå opp og beholde sin statsmakt:

1. Satse på troverdige data: Analyse og oppsummering får lavere kostnad og øker i mengde med kunstig intelligens. Derfor vil verdien av råvarene, som er data og troverdig informasjon, stige. Vi finner råvarene hos journalisten med den beste pennen, men med de beste ørene - hun som stiller riktig spørsmål til en kilde til rett tid. Korrespondenten i Geiranger eller Gaza. De mediene som ikke innhenter eksklusive, egne data, vil slite med å beholde betalingsvillige kunder.
2. Prioritere meningsbærende tekster: Kommentatorer og skribenter overlever. For en mening krever en ekte person som står inne for innholdet. En ytring uten avsender, eller i denne sammenhengen, en avsender som er en KI-modell, er ofte like stusselig som en tagging på gata eller et nettroll med falsk identitet. Kan du vite at denne teksten er skrevet av meg uten hjelp fra kunstig intelligens? Nei. Men du kan vite at jeg står for teksten. I forlengelsen av dette resonnementet bør også avisene styrke sin ideologiske og meningsbærende profil. Aftenposten bør bli mer konservativ, Dagsavisen rødere.
3. Forvalte verdiene strengere: Det siste punktet dreier seg om hvordan bransjens verdier som helhet forvaltes. Ja, det er fristende med et “levende” kommentarfelt og gode delingsfunksjoner, men det må være slutt på at NRK skal drive gratis innholdsproduksjon for Facebook. Dette har de heldigvis innsett, og sletter nå flere kontoer på SoMe. Nå må kringkasteren ta steget fullt ut, samtidig som resten av mediebransjen bør følge etter.

Tiktok-problemet

Grunnen skjelver under beina på mediebransjen. Hvem klarer å holde tritt med den teknologidrevede samfunnsutviklkingen, hvem klarer det ikke? Fremtiden er svært usikker.

Men det vi vet, er at makt – og ikke minst statsmakt – aldri forvitrer frivillig. Vi har sett den siste tiden at lovgivende og utøvende statsmakter begynner å rasle med sablene. For hvorfor skal kineserne kunne eie kringkasteren Tiktok når mediemogul Rupert Murdoch måtte bli statsborger i USA for å tilfredsstille amerikansk eierskapslovgivning?

Et forslag om Tiktok-fobud har passert kongressen. Det er ikke tilfeldig at det skjer i 2024. Dette er året i historien hvor flest mennesker skal gå til valgurnene over hele verden. For ingen fremmede makter skal noen gang bestemme hvem som skal ta plass i det hvite hus. Eller?