Når rammes Norge av hybrid krigføring?

Hybrid krigføring er et begrep som brukes stadig oftere i forbindelse med skader på infrastruktur. Tankskipet Eagle S er mistenkt for å stå bak kabelbruddet mellom Estland og Finland 25. desember. Finske myndigheter har bordet skipet, gjort ransakinger og gjennomfører nå en såkalt havnestatskontroll som kan ende med at skipet blir tatt ut av drift.

Finsk politi deltar aktivt i etterforskningen og det finske strømnettselskapet Fingrid krever at skipet beslaglegges som skadeserstatning.

Russisk skyggeflåte

Skipet er registrert på Cook-øyene, men finske myndigheter mistenker at skipet er en del av den russiske skyggeflåten. Det vil si skip som er innleid av Russland for å omgå vestlige sanksjoner mot russisk oljehandel. Eagle S var lastet med 35.000 tonn blyfri bensin.

Avisen Helsingin Sanomat har ved hjelp av AIS-data avdekket at skipet har snudd et par ganger for å kjøre over det aktuelle området hvor kabelbruddet skjedde.

Da Eagle S ble bordet av bevæpnede mannskaper fra Finlands kystvakt og en spesialavdeling, kalt Bjørneteamet, fra politiet, fant man at skipet manglet anker. Mistanken om at skipet har trukket et anker langs bunnen over flere kilometer, ble styrket.

Finlands reaksjon bekrefter et nytt alvor for de nordiske land og Nato. Tidligere har kinesiske skip fått seile videre etter å ha kuttet kabler og gassrør i Finskebukta og Østersjøen.

Med Nato i ryggen

Det er ikke gitt at finske myndigheter hadde aksjonert på samme måte om man ikke hadde vært medlem av Nato, slik landet ble 4. april 2023. Nato har besluttet en strategi for å avsløre kabelkuttere og andre sabotasjeaksjoner.

Organisasjonen har utviklet en egen plattform med navnet Mainsail som skal kombinere observasjoner fra satellitter, hydrofoner, radarer og fiberkabler med såkalt Distributed Acoustic Sensing (DAS) der målet er å avsløre sabotasje mot infrastruktur.

Systemet skal overvåke undersjøiske kommunikasjonskabler, strømkabler, olje- og gassledninger. Den første versjonen var klar i desember og vil bli testet de nærmeste månedene.

Så seint som 6. desember i fjor uttalte kommandørkaptein Pål Bratbak som leder Natos Maritime Centre for Security of Critical Undersea Infrastructure (CUI) til Digi.no at Nato skal ha økt fokus på overvåking av Nordsjøen og Østersjøen:

– Nato er opptatt av å drive avskrekking, slik at en fiende ikke ønsker å angripe eller påvirke oss, men hvis det likevel skjer noe, er det viktig for eksempel å kunne peke på akkurat hvilket skip som har forårsaket skade, slik at vi kan plassere ansvaret for handlingen, sa Bratbak.

Norsk sokkel må sikres bedre

Utviklingen av ny programvare og teknologi for å avdekke hybrid krigføring er helt essensielt for Norge som har over 90 installasjoner på norsk sokkel. I tillegg kommer flere hundre undervannsinstallasjoner. Fra over 92 felt går det over 9000 kilometer med rørledninger for eksport av olje, gass og kondensat til Europa.

Norske myndigheter har fått en rekke advarsler om at infrastruktur på norsk sokkel er truet. I rapporten «Sikkerhetsfaglig råd» fra Nasjonal sikkerhetsmyndighet fikk man allerede 9. mai 2023 en advarsel om at spesielt norsk undersjøisk infrastruktur er truet:

«Erfaringer i tiden etter invasjonen viser at den undersjøiske infrastrukturen som transporterer gass, kraft og elektronisk kommunikasjon kan være spesielt utsatt og sårbar for sabotasje og sikkerhetstruende aktivitet.»

Det har vært flere tilfeller hvor kabler er blitt kuttet. Allerede våren 2021 forsvant 4,2 kilometer med kabel sporløst fra havdypet utenfor Vesterålen. Kabelen ble primært brukt av Havforskningsinstituttet. Politiet etterforsket, men henla saken da man ikke klarte å avsløre den skyldige. NRK har dokumentert at flere russiske fiskefartøy befant seg i området i det tidsrom kabelbruddet må ha skjedd.

En rekke tiltak og ny teknologi

Men det var bruddet på Nor Stream-rørledningene i september 2022 som fikk fart på overvåkingen av norske rørledninger.

Regjeringen offentliggjorde 2. februar i fjor at en rekke tiltak var iverksatt for å sikre norsk sokkel. Det gjøres i samarbeid med Sjøforsvaret, Forsvarets forskningsinstitutt, Nkom, NSM, PST, etterretningstjenesten og private aktører.

Bortsett fra mer bruk av autonome undervannsfartøy for å kontrollere installasjonene og patruljering med Kystvaktfartøy, er mye av virksomheten hemmeligstemplet. Natos nye Mainsail-plattform er selvfølgelig også svært viktig for norsk sokkel.

Fra øverste hold i Marinen er det uttrykt stor tilfredshet med samarbeidet og at sikkerhetsarbeidet er «best practice» internasjonalt.

Når rammes Norge?

Trolig er det nettopp en styrket overvåking som har gjort at Norge de siste månedene har vært forskånet for sabotasjeforsøk. Etterforskningen i Finland blir også viktig for norske myndigheter. Foreløpig vet man svært lite om hvordan hybrid krigføring organiseres og finansieres – spesielt relatert til skip som ikke er russiske.

Fordi det viktigste læringspunktet fra krigen i Ukraina er digitalisering av sensorer, våpensystemer, bruk av autonome og helt ubemannede systemer så fremstår kutting av kabler med et skipsanker, som en ganske primitiv metode som er lett å avsløre.

Men cyberangrep og hacking ligger der som en konstant trussel som også kan lamme produksjonssystemer for kraft, olje og gass. Og vi har en kystlinje som er 1790 kilometer lang med en 2 039 951 kvadratkilometer stor kontinentalsokkel – tre ganger så stor som det norske fastlandet – som er svært ressurskrevende å overvåke.

Derfor er det grunn til å frykte at det ikke er et spørsmål om vi blir rammet av sabotasjeaksjoner, men når det vil skje.