Må til bunns i saken om Tretten bru

Bruer faller ned i land vi ikke liker å sammenligne oss med. Det skjer liksom ikke her hjemme. Det er en av dimensjonene som plager oss med brukollapsen på Tretten. En ulykke som også skapte internasjonale overskrifter.

Ikke lastebilens skyld

Siden den kombinerte tre og stålkonstruksjonen havnet i Lågen på Tretten den 15. august har spekulasjonene vært mange. Det var lett å bli revet med i starten, når årsaken til kollapsen skulle finnes. En kalkfylt lastebil med tilhenger var tidlig i søkelyset som overvektig, men den 48 tonn tunge doningen ble raskt frikjent som årsak. Såpass skulle Tretten bru tåle. Den var faktisk konstruert for å tåle ekvipasjer på hele 60 tonn.

Etter ulykken kom det raskt frem at det ble funnet enkelte feil og mangler da brua ble inspisert i juni i år. Funnene skal også dreie seg om konstruksjonsfeil, men ble ikke ansett som så kritiske at brua måtte stenges.

Heller ikke bolter eller stål

Diskusjonene i månedene som fulgte har vært mange. Kyndige lesere her i TU har kommet med sine egne teorier om hva som kan ha skjedd. Og både bolter og det etter hvert sagnomsuste cortensstålet har blitt, i hvert fall midlertidig, frikjent som årsak til ulykken.

Så hvor står vi egentlig nå?

Vi skal selvfølgelig være varsomme med spekulasjoner til direkte årsak. Det vil være tung og spesifikk fagkompetanse som til slutt setter fingeren på direkte årsak til bruforliset.

Men ettersom lettforklarte enkeltmuligheter blir frikjent i tur og orden, øker sannsynligheten for at noe har vært feil med den grunnleggende konstruksjonen og/eller prosjekteringen av brua. Og når den sannsynligheten får øket oppmerksomhet, vil miljøene som var involvert i det grunnleggende arbeidet settes under økende press. Det ville vært så mye enklere om boltene viste seg å ha vært «feilsmidd» eller om lastebilen var for tung.

Lykke at ingen liv gikk tapt

Ulykken ved Tretten må ha påført et par sjåfører en opplevelse de helst ville vært foruten. Da det smalt, sørget de selv for at liv ikke gitt tapt. I ettertid er det imponerende hvordan de håndterte situasjonen.

Det var Norconsult som prosjekterte brua med assistanse fra Plan arkitekter. Statens vegvesen var byggherre. Cowi laget en kontrollrapport. Det er sannsynlig at temperaturen nå er høy i et eller flere av disse miljøene. Årsaken skal og må komme frem. Brukollapsen kan rett og slett ha sin årsak i en eller annen fagkollaps. Ble alle rutiner fulgt når designet skulle kvalitetssikres? Er alle forskrifter, regler og lover fulgt hva angår prosess mot endelig design og gjennomføring?

Slik det fremstår nå, kan det synes som om årsaken til brukollapsen er langt mer grunnleggende enn feil i bolter, stål eller andre enkeltelementer. Uansett hvordan det henger sammen, vil en jakt på årsaker fort også bli en jakt på syndebukker. La oss håpe det ikke skjer.

Uansett hvor feilen måtte ligge – stål, boliger eller grunnleggende konstruksjonsfeil – er det uansett å forvente at fagmiljøene håndterer eventuelt krevende menneskelige sider som måtte oppstå.

For det viktigste er ikke jakten på syndebukker, men å finne årsakssammenhengen slik at eventuelle rutiner og arbeidsprosesser kan forbedres.

Det må til for at lignende uhell unngås i fremtiden.