Lider vi av mastersyke?

Det blåser en mastervind over landet. Kandidater på masternivå er mer ettertraktet enn noen gang. Så «ille» har det blitt, at det kan virke som om du må ha en master for å få en attraktiv jobb. Slik er det heldigvis ikke.

Et god utsagn i så måte er uttalelsen Maria Moræus Hanssen nylig ga til TU i vår serie «Min master»:

– Jeg vet ikke om vi lider av mastersyke, men jeg er av dem som tror at man ikke må ha høy utdannelse for å lykkes i livet. Man kan være flink og kompetent uten en grad. Jeg har altfor mye utdannelse. Se på Røkke, Stordalen og Thon. Det finnes mange eksempler på folk som har lykkes uten mye utdanning.

Jeg er sikker på at hun har rett. Det går fremdeles an å lykkes godt i arbeidslivet også uten en mastergrad (eller to).

Bare 3 av 10 lykkes

Faktisk er det slik at mange arbeidsgivere bevisst også fisker i farvannet med kandidater uten masternivå. Det fikk jeg selv beskrevet da jeg for noen uker siden var innom Virinco-gruppen.

– Vi er ute etter folk som faktisk kan faget, uavhengig om de er bachelor eller master. Vi har et minimumskrav at de har en bachelor grad. Men flere av våre beste ingeniører har en bakgrunn som teknikere før de tok sin bachelor eller master, forteller daglig leder Richard Pettersen i Virinco Technology AS.

Elektriker i bunn er gull

Både hos Virinco og storebror Kongsberg-Gruppen finnes eksempler på at det kan være verdifullt med kandidater som har en mer yrkesrettet utdanning i bunn – før de går løs på ingeniørutdannelsen.

– En av våre beste ingeniører er en tidligere elektriker som videreutdannet seg med en bachelorgrad, bekrefter Pettersen i Virinco.

Et annet eksempel er Andreas Steinsmo. Han hadde fagbrev og noen års arbeidserfaring som elektriker før han tok et masterstudium i kybernetikk og robotikk ved NTNU. Valget var basert på en god blanding av interesse og et ønske om å komme tilbake til en sikker jobb, slik han hadde hatt som elektriker.

– At jeg hadde noen års arbeidserfaring fra før, gjorde at det ikke ble noen brå overgang fra studier til jobb. Arbeidsoppgavene er veldig annerledes, og jeg føler på et ansvar nå som jeg er med og utvikler utstyr som skal brukes ute på båt. Det har vært en modningsprosess for meg som person også, sier han til TU.

Gamle fag forsvinner aldri

I artikkelen som omtaler Steinsmo og Kongsberg-Gruppen fremkommer det også innspill fra Rambøll, Equinor, Muliticonsult og DNV. Norgessjef Tommy Bjørnsen i sistnevnte selskap sier det slik:

– Vårt kompetansebehov er veldig bredt. Selv om vi trenger flere og flere som kan softwareutvikling, cyberfysiske systemer, kunstig intelligens og kybernetikk, vil aldri behovet for de gamle ingeniørfagene forsvinne. Faktisk ser vi i dag at vi sliter mest med å rekruttere folk til tradisjonelle fag som materialteknologi, stålkonstruksjoner, matematikk, fysikk og geoteknikk.

Martin Halvorsen, som er leder for talent og rekruttering i Muliticonsult, formulerer behovet slik: – Vi trenger mange flere nysgjerrige og faglig utadvendte ingeniører. Altså ingeniører som søker mer i bredden enn veldig i dybden, og som har evne til å søke ut for å forstå helheten i problemstillingene vi jobber med.

Du MÅ ikke ha en master

Den enkle konklusjonen er at du ikke MÅ ha en master for å få en interessant jobb – som du attpå til vil lykkes i. Det er, som vi hører, mange eksempler på at en praktisk rettet yrkesbakgrunn med tilleggsutdanning som ingeniør på bachelornivå faktisk kan være enda mer verdt.