Leve KI-konstitusjonen!

I 1829 het overmakten Sverige. Norge var i union med nabolandet og kongen het Karl Johan. Men nasjonalfølelsen hadde blitt tent etter vi fikk vår egen grunnlov i 1814. Henrik Wergeland stod på Akershus festningsvoller og ropte slagordet «Leve Constitutionen!»

Vi har vår egen konge i dag. Norge er et fritt og selvstendig rike, men mye av den digitale teknologien i vårt samfunn blir i for stor grad formet av en håndfull selskaper på andre siden av Atlanteren. En utvikling vi i det store har nytt godt av. Microsoft har gitt oss PC, Apple har gitt oss Iphone, og Meta har gitt oss sosiale medier.

Må ha vårt eget personvern

USA er Norges venn og allierte. Det er likevel verdt å spørre seg hvordan vi skal ivareta norske verdier, kultur og språk når Amerika sender nye mektige krefter over til oss, nemlig generativ kunstig intelligens og store, digitale språkmodeller.

Chat GPT fra Open AI har blitt omfavnet av mange nordmenn. Denne utviklingen og utbredelsen av ny teknologi er i seg selv positiv. Haken er at vi i stor grad overlater norsk personvern og sikkerhet til amerikanske tech-selskaper.

I Norge må vi utvikle våre egne KI-modeller, trent på norske tekster og tilpasset norske forhold. Dette er nødvendig for å henge med i den digitale utviklingen, men ikke minst er det et geopolitisk spørsmål koblet til nasjonal sikkerhet. Bare se på hvordan nasjoner til alle tider har drevet etterretning. Med store KI-modeller kan det potensielt innhentes, analyseres og distribueres store mengder sensitiv informasjon på tvers av landegrenser.

Kissinger advarte

Vi kan trekke en parallell Henry Kissingers advarsel i boken The Age of AI. Der skriver han at land som ikke har hjemmebygde digitale nettverksplattformer, står i valget mellom å

1. minske bruken av slike tjenester
2. forbli sårbare til at sensitive data om innbyggerne tilfaller en annen stat
3. bruke tjenester fra flere land for å balansere potensielle trusler mot hverandre

Utviklingen går lynraskt, og politikerne må jobbe mot klokka for å regulere KI i Norge. Heldigvis ser det ut til at utfordringen omsider blir tatt mer på alvor.

På tampen av året foreslo både Høyre og Arbeiderpartiet å utvikle en norsk eller nordisk Chat GPT, og regjeringen skal legge fram en digitaliseringsstrategi sommeren 2024. Ikke minst jobbes det med utvikling av norske språkmodeller både hos Nasjonalbiblioteket og på NTNU. Med slike satsinger kan vi unngå å bli en av nasjonene som havner i en av Kissingers tre uheldige kategorier.

Dette er kritisk infrastruktur

Jeg vil tørre å påstå at en slik modell er å anse som kritisk infrastruktur på linje med veier, strømnett og forsvar.

Regjeringen har nylig satt ned et ekspertutvalg som skal gi konkrete forslag til hvordan staten kan ivareta nasjonal kontroll med kritisk digital kommunikasjonsinfrastruktur. Dette er et godt tiltak. Men i listen over hva som skal vurderes, nevnes ikke kunstig intelligens eller store språkmodeller. Det burde det gjøre, noe som også støttes i en undersøkelse fra Teknologirådet.

Her kommer det frem at 65 prosent av de spurte mener at myndighetene bør spille en større rolle i å regulere kunstig intelligens.

La oss spole frem til den gode fremtiden hvor du og jeg ikke lenger er tvunget til å legge igjen sensitiv informasjon hos Chat GPT, men heller bruker en norsk, åpen og transparent modell. For eksempel slik NTNUs Nor GPT ser ut til å kunne bli.

En modell som beviselig heller ikke bør gi norske myndigheter informasjon om hva vi som privatpersoner eller bedrifter ber modellen gjøre. Med representanter som svarer når norske medier etterspør svar på kritiske spørsmål.

En modell som følger norske lover og regler, og som ikke diskriminerer eller benytter opphavsbeskyttet data uten tillatelse. Ambisjonen bør også være at den skal levere høyere kvalitet til norske brukere enn sine amerikanske søstermodeller fra Microsoft, Google eller Facebook. Men hvordan temmer man egentlig en modell som benytter black-box-teknologi?

Man kan benytte samme tilnærming som det amerikanske KI-selskapet Anthropic har gjort med sin store språkmodell Claude. Her settes noen grunnleggende regler for modellen som ikke skal kunne brytes. Reglene kan hentes fra anerkjente dokumenter i vår fysiske verden som legger rammer for hvordan vi har bestemt at samfunnet skal være.

Anthropic har latt seg inspirere av FNs menneskerettighetserklæring og Apples brukervilkår.

Vi trenger en digital grunnlov

Tilnærmingen kalles å lage en «konstitusjonell» KI, altså en språkmodell som følger en grunnlov. I den norske språkmodellen bør konstitusjonen heller være basert på oppdaterte norske lover. Da får vi også en offentlig debatt om hvilke flere elementer som skal gå inn i denne «digitale grunnloven». Ikke minst får vi hentet tilbake kontroll over vår digitale infrastruktur.

Slik kan vi gå fremtiden i møte med norske verdier, kultur, språk og personvern i god behold. Den norske grunnloven var inspirert av den amerikanske. Men når over 200 år har gått, kan vi være glade for at vi ikke adopterte hele det amerikanske dokumentet, men laget vår egen versjon. Vår digitale utvikling bør følge samme tradisjon.