Kunstig intelligens: Fra gimmick til forutsetning for å overleve i det grønne skiftet

Siden språkmodellen Chat GPT ble lansert i november, har kunstig intelligens på rekordtid kjempet seg fremst i vår alles bevissthet. Strømpriskrisen biter ikke like godt fra seg som den gjorde, og diskusjoner om alt fra juks på skoleoppgaver til verdens undergang engasjerer under frokostmøter, seminarer og på nær sagt alle landets lunsjbord.

Selv denne tidlige versjonen av Chat GPT synliggjorde for de fleste noen av mulighetene som kommer i fremtiden. Fra et teknologiperspektiv i det grønne skiftet er det bra at språkmodeller kan bidra til bedre lesing og skriving og en enklere arbeidshverdag for de som omgir seg med lange fagrapporter, men det er andre deler av kunstig intelligens som vil ha større betydning for det grønne skiftet.

Tar man energibransjen som eksempel er det klart at med allerede store, og stadig økende mengder data, være seg innen olje og gass eller i kraftsektoren, kreves det hjelp og støtte for å se aktuelle sammenhenger og optimalisere utnyttelsen av ressursene.

Deler av kunstig intelligens har allerede gjort sitt inntog og har vært her i noen år, og maskinlæring brukes blant annet til visuelle inspeksjoner av høyspenningsanlegg. Statnett har for eksempel uttalt at de ønsker å benytte droner til autonome inspeksjoner i sine stasjoner, og at man skal kunne sende droner langs kraftlinjene på egenhånd. Dronene kan utstyres med kameraer som oppfatter flere bølgelengder enn hva vi ser med egne øyne, og algoritmene kan trenes til å gjenkjenne feil etter at de har oppstått, men kanskje også se tegnene i forkant av et mulig havari.

Man behøver ikke alltid være blant de ivrigste i klassen

Mer komplisert blir det straks man går over fra en vedlikeholdssituasjon til etter hvert å måtte stole mer og mer på beslutningsstøtten man får fra maskinen, og kanskje også må overlate større deler av beslutningen til maskinen på egenhånd.

For ganske nøyaktig et år siden skrev jeg om at vi i fremtiden vil ha et kraftsystem som svinger mer i takt med naturen og når de fornybare kildene produserer kraft, og systemet blir også mer komplekst med tanke på stadig mer bruk av kraftelektronikk. En forutsetning for å håndtere overgangen til en grønnere fremtid, er støtte fra maskinlæring og andre former for kI.

Der det er snakk om skarp drift av kritisk energiinfrastruktur, virker holdningen å være at man ikke skal være først ute med automatikken og at det er andre områder hvor dette kommer først, jeg tenker det ikke er så dumt.

Sikre IT-løsninger er en forutsetning i en mer integrert verden

Introduksjonen av kunstig intelligens stiller store krav til datakvalitet i underlaget, både for data tilbake i tid, men også for ny data som skapes. Foreløpig er det slik at de «intelligente» modellene i maskinlæring trenes på historiske data, og det sier seg selv at dersom denne har dårlig kvalitet, vil resultatet bli deretter.

Automatiseringen av samfunnet stiller helt andre krav til sikre løsninger enn hva vi har hatt tidligere, og mulige aktører med skumle intensjoner risikerer å få flere muligheter til å angripe tidligere separate systemer. Det er lenge siden de første vellykkede angrepene på selskaper i energibransjen, og man så hvordan et løsepengevirus satte Hydro midlertidig ut av spill i 2019. Senere ble også Volue, som leverer programvare til kraftsektoren, rammet av et angrep.

Verden har blitt mer og mer integrert, hvilket gir store muligheter for konstruktiv bruk av og gevinster fra KI, mens det på samme tid medfører økt risiko. Forskningsinnsatsen på KI generelt har økt voldsomt, og det samme har den konkrete KI-forskningen rettet mot kraftsektoren. Figuren viser en oppsummering av antall publiserte artikler om KI og KI innen energisektoren frem til 2021, og etter all oppmerksomhet mot slutten av 2022 er det ikke annet å forvente enn at det blir mange artikler i tiden fremover.

Lovverket utvikles parallellt og på etterskudd av teknologien

Reguleringen og forskningen må henge med på utviklingen, og EU arbeider for tiden med sin første lovpakke om KI, Artificial Intelligence Act. Denne inntar på de fleste områder en føre-var holdning og er eksplisitt på at de forbyr bruk av masseovervåkning, gjenkjenning/manipulering av følelser eller til bruk i forhåndsdømming med tanke på kriminalitet. Det stilles også krav til transparens i selve algoritmene og at det må opplyses om hvilket innhold som er skapt av KI. Det skal opprettes lukkede systemer (sandkasser) hvor KI kan testes før det rulles ut. Som i all annen regulering er det en hårfin balanse mellom å lage trygge rammer for teknologien og det å lage begrensninger for innovasjon, og Teknisk Ukeblad hadde selv en utmerket kommentar i forrige uke hvor man dro paralleller mellom kjernefysikk og KI.

Når man faktisk vil passere punktet for når KI er en forutsetning for det grønne skiftet, er vanskelig å fastslå, men vi ser allerede at det tas i bruk innen stadig flere områder. Og selv om kanskje ikke alle selskaper uttaler at de skal inkludere en form for KI fremover, kikker de aller fleste med nysgjerrighet, optimisme og kanskje en smule bekymring for utviklingen.

For min egen del er jeg optimistisk til utviklingen, og ser nå på hvordan jeg kan ta i bruk stadig mer teknologi og smarte løsninger for å bidra til en enda raskere grønn omstilling av samfunnet.