Kunnskap om vinterføre er blitt undervurdert

Når våren nå endelig er i anmarsj i Oslo, er det lett å glemme vinterens busskaos. For uten snø, is og slaps under kjettingløse drivhjul fungerer bakhjulsdrevne leddbusser sikkert bra. Bussene går igjen som de skal.

Vinteren vi har bak oss avslørte imidlertid store mangler i flåten av nyinnkjøpte elektriske busser.

Lange perioder med kulde og snø påførte et av hovedstadens viktigste kollektivtilbud en salig blanding av forsinkelser, kanselleringer og forlis. Til tider framsto busstilbudet som lammet. Unibuss, Sporveien og Ruter har fått litt av hvert å svare for.

Pinlig og mangelfullt

Det er i seg selv ikke en mangel at en leddbuss kun har drift på (de bakerste) bakhjulene. Men når det kjøpes inn busser til bruk i vinterlandet Norge, fremstår det som både pinlig og mangelfullt å legge lite vekt på teknologiske løsninger som er gode å ha på vinterføre. Firehjulsdrift og mulighet for «selvstrøing» av sand under drivhjulene er verken ny eller risikabel teknologi. Det kan heller ikke sies om kjettinger, et konsept som ble oppfunnet allerede i 1620, og som har blitt brukt på motorvogner i et århundre.

Disse teknologiske hjelpemidlene og deres nytte gjennom snøfulle vintre burde altså være velkjente for både operatører og innkjøpere.

En formildende omstendighet ved vinterens vedvarende kaos kommer frem i dialog med en av leverandørene. Sverre Skaar i Solaris Norge har et poeng. For det er vitterlig ikke en lek å kjøre buss når brøytingen var så mangelfull som den var i vinter.

Mennesket bak rattet

Sist, men ikke minst, må vi også innom et tema som kan fremstå som vanskeligere å snakke om enn teknologiene. Det dreier seg om mennesket bak rattet – bussjåføren. Kilder som har kontaktet TU, hevder at dette er avgjørende for å lykkes med busstilbudet gjennom snøfulle vintre.

Kompetansen til bussjåfører som er vant med vinterføre har blitt undervurdert. Det har de siste årene blitt ansatt for mange sjåfører uten slik erfaring og kompetanse. Mennesket bak rattet er altså fortsatt viktig – noe som kanskje kommer ekstra godt frem ved fravær av teknologiske hjelpemidler.

Vi skal selvfølgelig ikke slutte å snakke om hvordan innkjøpet av fremtidens bussmateriell kan forbedres. Men vi må også sørge for at opplæringen av bussjåførene holder mål. Slik at de er bedre forberedt til å møte vinterens lunefulle føre.

Med både riktigere materiell og bedre opplæring av førerne bak rattet er det en mulighet for at både passasjerer og bussjåfører neste vinter kan kjøre rundt med godt humør.

Eller i det minste bedre humør enn gjennom vinteren 23/24 ...