Krise for vindkraft på norsk jord

Regjeringen vil ha mer vindkraft på land. NVE-sjefen har flere ganger sagt at vi trenger det. Næringslivsledere vil ha det, spesielt de som leder store bedrifter i kraftkrevende industri.

Men et stort antall av innbyggerne i Tysvær kommune vil ikke ha det. Der forteller innbyggere at vindparken som ble godkjent av Solberg-regjeringen og satt i drift i 2021, har påført dem alvorlige helseproblemer. På bakgrunn av naboklager fikk vindparken pålegg fra NVE om midlertidig stans. Det ble gjort noen endringer i programvaren for styring av de 11 turbinene, og så fikk vindparken starte igjen – uten at beboere har fått tilbake god nattesøvn. Mange har vurdert å flytte, men vil helst ikke reise fra hjemstedet hvor de er oppvokst og har familie og venner.

I Sløvåg i Gulen kommune er det planer om å sette opp det som kanskje blir verdens største turbin, 275 meter høy. Den ene turbinen skal etter en demofase gi strøm til industriområdet for å redusere CO₂-utslippene_, men heller ikke her vil naboene ha en ny turbin i nærheten.

Vindkraft på land er billigst

Om vi ønsker mer kraftproduksjon for å sikre oss mot et ventet kraftunderskudd og høye strømpriser, er valget lett: Vindkraft på land er billigst. Og den produksjonsteknologien som er raskest å realisere. Energikommisjonen fastslår i sin rapport at det teknisk-økonomiske potensialet for vindkraft på land er «svært stort». Og at det primært er rammevilkår og konsesjonspolitikken som begrenser satsingen.

Da regjeringen Solberg stoppet konsesjonsbehandlingen i oktober 2019, ble det full stopp. I april 2022 åpnet regjeringen Støre for nye konsesjoner under forutsetning av at vertskommunen ønsket det.

Nå har NVE fått flere søknader om vindkraft, men det går så tregt med behandling at det i år trolig ikke kommer en eneste ny turbin i drift.

Ifølge Europower er det de siste 30 månedene bare installert 11 vindturbiner i Norge. Totalt driftes 65 vindkraftverk med 1392 vindturbiner. Til sammenligning har Sverige 5506 vindkraftverk. Tyskland har nærmere 30.000 landbaserte turbiner.

Smertens energikilde

I Tysvær og andre kommuner er landvind en smertens energikilde, der beboere beskriver hodepine, søvnproblemer og avhengighet av medisiner. I Tysvær ble alt gjort feil helt fra konsesjonssøknad ble levert til turbinene ble kjørt i gang 15 år senere. Utbyggerselskapet ble solgt til et fond i utlandet. NVE og regjeringen kjørte over kommunen.

Med en flere år lang konflikt om turbinene på Fosen har kraftselskaper og regjering påført seg selv et sår som kan bli krevende å lege.

Selv ikke i Industri-Norges hjerte, Grenland, vil man ha vindkraft. Skien kommune har en politisk avtale om ikke å utrede vindkraft på land i denne valgperioden, men har sagt ja til Googles datasenter – som krever 7,5 TWh. Det utgjør 5 prosent av hele Norges strømforbruk.

Må si nei til ny grønn industri

I tillegg har kommunene Bamble og Porsgrunn behov for minst dobbelt så mye kraft til sine industrianlegg. Med andre ord: Sier man nei til vindkraft på land, vil man heller ikke prioritere industri i nærområdet.

Eller som Sverre Alvik, forskningsleder for energiomstilling i DNV, sa til TU i juni da han presenterte en oppdatert versjon av «Energy Transition Outlook»: «Vi er verdens nest mest elektrifiserte land etter Island, men vi ser allerede at mangel på kraft hindrer ny norsk industri. Vi sier på en måte nei til det grønne skiftet hver eneste dag.»

Rapporten konkluderer med at Norge går mot et kraftunderskudd før 2030. I sektorrapportens modeller beregner man at 70 prosent av kraftforsyningen globalt i 2050 vil komme fra sol og vind. Allerede i 2040 vil sol- og vindkraft utgjøre 50 prosent.

I Norge anslår DNV at vi vil kunne få en produksjon av strøm fra vindkraft på land tilsvarende 40 TWh (terawattimer) i 2050, mens vi i dag bare har 15.

Kommuneopprør mot vindkraft

Nå har 17 kommuner gjort prinsippvedtak mot vindkraft-utbygginger. Blir det flere slike vedtak, får Norge et kraftunderskudd. Offshore vind-prosjektene Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord kommer trolig ikke i produksjon før 2030.

I sitt nye veikart har Fornybar Norge derfor tatt til orde for at alle kommuner skal pålegges å utrede fordeler og ulemper ved ny kraftproduksjon før de fatter et vedtak mot vindkraft.

En ny rapport fra Thema Consulting konkluderer med at lokal aksept og offentlig eierskap er viktig om man skal få kommunene med på vindkraft-prosjekter.

I dag er rundt to tredjedeler av vindkraften i Norge eid av utenlandske selskaper. Slik det også er i Tysvær. Konsekvensen er at verken kommune eller innbyggere har store utfordringer med å oppnå kommunikasjon med eierne av vindkraftverket.

Mangelen på inntekter til kommunene lå også bak den massive kritikken fra kommunene da NVE kom med sin nasjonale ramme for utbygging av vindkraft på land i april 2019. Det som skulle være et kart over områder som var best egnet for vindkraft, utløste – som nevnt – et kommunalt ramaskrik som fikk Erna Solberg til å stoppe all konsesjonsbehandling.

Kan få større inntekter

Nå har det gått fem år, og regjeringen Støre har gjort flere tiltak for mer vindkraft på land. Nylig kom en ny veileder som skal forenkle arbeidet for kommunenes områderegulering. Ny kraftutbygging omfattes både av energiloven og plan- og bygningsloven. Kommuner med vindkraft vil få mer penger i kassa i form av eiendomsskatt og inntekter fra produksjonen.

Flere kommuner ser ut til å være mer interessert i arealkrevende anlegg for solkraft enn vindkraft, men vind har et større potensial enn sol. Spesielt i Norge, hvor det svært ofte blåser også når sola ikke skinner. For eksempel i de mørke vintermånedene når vi bruker mest strøm til oppvarming og transport.