Klarer vi å forberede oss på krig i Norge?

En gledens og alvorets dag, sa Jonas Gahr Støre. Historisk også, men når det er sagt: Regjeringen har brukt over halvannet år med å komme opp med en melding som i all hovedsak repeterer forslagene i Totalberedskapskommisjonens rapport. Den ble ledet av tidligere forsvarssjef Harald Sunde og ble i liten grad gjenstand for debatt.

Rapportens navn var «Nå er det alvor». Og nå – i januar 2025 – er det enda mer alvor. Nå skal det brukes milliarder på sivil beredskap. Disse kommer i tillegg til 1635 milliardene som Langtidsplanen for Forsvaret vil koste fram til 2036.

Støre ønsker seg et bredt forlik i Stortinget om beredskapen, slik han fikk med Langtidsplanen.

Det er et langt sprang fra den brutale krigen i Ukraina til uværet «Hans», men det var Støre selv som trakk sammenligningen da han viste til beredskapen på Hønefoss som et eksempel på hvor viktig det er at ressursene spiller sammen når flommen kommer.

– 2022 var et tidsskille, sa Støre. Da Russland gikk til angrep på Ukraina, var det definitivt slutt på det statsministeren karakteriserte som «dyp fred»-perioden.

Alt snakket om faren for krig har kommet tilbake på grunn av rivaliseringen mellom stormaktene – en rivalisering som kan akselerere med Donald Trump som president i USA.

Beredskap uten prislapp

Ny teknologi basert på digitalisering og autonome våpen har skutt fart gjennom krigene i Ukraina og Midtøsten – personsøker-eksplosjonene i Libanon viser hvordan mennesker kan overrumples av en hendelse som aldri tidligere har skjedd.

I tillegg kommer klimaendringene i mer voldsomme former – nå sist dokumentert gjennom et utbrent Los Angeles.

– Det vi legger fram i dag har ingen prislapp, men det er langt mer komplisert enn anskaffelser av nytt forsvarsmateriell. Det skal treffe hver og en av oss, det handler om hvilke holdninger vi alle skal vise i vanskelige situasjoner og skjerpet årvåkenhet, sa Støre.

Må bygge tilfluktsrom

Og nettopp her ligger det problematiske i en nasjonal beredskapsøvelse fram til 2030. Hele landet skal få tilfluktsrom – i dag er det bare nærmere 20.000 tilfluktsrom med plass til litt over 2,5 millioner nordmenn, ifølge Sivilforsvaret. Bare 600 av disse er offentlige. Og de fleste er bygget før 1990. Det er ingen krav til tilfluktsrom på skoler.

Svært mange tilfluktsrom forsvant med nedbyggingen av Forsvaret – et stort antall militære anlegg er blitt solgt, revet og fjernet siden 1990-tallet.

– Vi må håndtere hele spennet av kriser. Ja, jeg sier også krig. Vi må vurdere konsekvensene av en krig, sa Støre.

En slik uttalelse gir en ny dimensjon til hverdagen vår. Fra nå av skal vi ha beredskap i tankene også i vårt sivile liv. I en krigssituasjon ønsker regjeringen muligheten til å pålegge noen yrkesgrupper arbeidsplikt. Fra krigen i Ukraina ser vi hvordan samfunnet blir forsøkt opprettholdt med forsyninger av mat, strøm og tilgang til wifi.

Ingeniører og teknologer

I den nasjonale beredskaps-byggingen vil ingeniører og teknologer få en viktig rolle. Svært mange av tiltakene er lagt til kommunene. Det skal etableres beredskapsråd i alle norske kommuner, og i et slikt råd må teknisk etat med ingeniørkompetanse være representert.

Totalberedskapskommisjonen konkluderte med at kompetanse vil bli viktig for god beredskap. Kommisjonen pekte på at kommunene trenger bedre kompetanse til å forberede seg på klimaendringer, cyberangrep og strømstans. Og kanskje det aller viktigste:

– Beredskapsplanene må ressurssettes. De må finansieres og gjøres tilgjengelig.

I tillegg kommer ønsket om en tettere integrering av næringslivet og spesielt de bedriftene som produserer teknologi, kraft og matvarer. Norske kornbønder skal igjen fylle opp kornsiloer, de må bare først bygges opp igjen. Allerede i 2030 skal landet være 50 prosent selvforsynt.

Det ble stilt spørsmål ved om beredskaps-Norge bør ha et ekstra fokus på Nord-Norge generelt og Finnmark spesielt, men det avfeide statsministeren som «gammeldags» da vårt land er minst like sårbart i havet som på land.

Undersjøiske trusler

Hvor omfattende overvåkingen av de nær 100 plattformene, hundrevis av subsea-installasjoner og 9000 km med rørledninger er, vet vi ikke. Det er gradert informasjon.

Men stortingsmeldingen nevner spesielt økt overvåking og kontroll av den såkalte «skyggeflåten». Også opprettelsen av et senter i Nato for beskyttelse av undersjøisk infrastruktur - etter initiativ fra statsminister Støre og Tysklands forbundskansler Scholz - er et eksempel på et av mange internasjonale samarbeid for å beskytte virksomheten på norsk sokkel.

«Hele folket i arbeid» var Arbeiderpartiets slagord i 1933 da landet var preget av arbeidsledighet og finanskrise. I dag har Norge andre utfordringer. Vi er blant verdens rikeste, men risikerer andre kriser og en ny krig.

Nå dreier det seg om «Hele folket i beredskap».