Kattevideoer - en klimatrussel

Nettilgang er et hett tema i debatten om elektrifiseringen som nå er i gang. Batterifabrikker, datasentere, hydrogenproduksjon, fossilproduksjon, industri og aktører fra en rekke andre sektorer har satsinger på gang. Og de vil alle ha elektrisitet for å få fart på planene sine.

Kastet ut av Statnett

Her i TU har vi omtalt kampen om kraften i Mo i Rana, der Freyr har mistet sin plass i nettkøen. En plass de hadde fordi de skulle bygge batterifabrikk i Mo industripark. Selve fabrikkbygget er riktignok bygget, men Freyr prioriterte å fullføre sin fabrikk i Georgia i USA først. Den amerikanske Inflation Reduction Act kom som en gedigen gavepakke til batteriprodusenten og sørget for at prioriteringen endret seg fra Mo i Rana til USA.

Freyr har klaget inn utkastelsen til Reguleringsmyndigheten for energi (RME).

Også Statkraft har mistet plass i nettkøen i Mo i Rana. Også de vurderer en klage til RME.

Utkastelsen kommer som følge av at prosjektene til de to aktørene ikke er modne nok. Det er Statnett som administrerer køordningen, og som har kastet ut de to aktørene - og som nå har havnet i unåde hos Freyr og Statkraft.

Dette er neppe siste gang det blir bruduljer om køordningen for nettilgang. Ønskene om tilknytning er rett og slett for mange stilt opp mot hva som er realistisk å få til. Noe(n) må vike.

Neimen ikke lett

Fra et forretningsmessig perspektiv er det forståelig at Freyr klager. Strømmen «gikk» jo tross alt til en aktør som ikke en gang har fått seg tomt i området(!). Så får vi se da, om Statkraft følger etter med sin klage.

Men det er også forståelig at Statnett må prioritere. Og det nærmest fortløpende og i alle geografier. Ikke bare Mo i Rana.

Dilemmaet er opplagt og enkelt: For mange aktører ønsker nettilgang. Og det raskt.

Ikke minst har den eksplosivt voksende datasenterindustrien rukket hendene i været hva angår fremtidige planer og behov.

Alle steiner må snus

Datasenterindustrien er mangfoldig. Den er nyttig, viktig og vi er avhengige av den. Når det er sagt, så vil deler av datasenterindustrien trolig også bli utsatt for diskusjon om nedprioritering. For alle steiner må snus dersom mange nok gode prosjekter skal få nettilgang for å realisere fremtidige lønnsomme industriprosjekter. Og dermed også arbeidsplasser.

Jeg skal ikke påstå å ha gjort en vitenskapelig korrekt vurdering av de følgende eksemplene. Men det er ingen tvil om at lagring av kattevideoer, utvinning av kryptovaluta og bruk av Tiktok med mer, er store strømsluk. Debatten er da også i gang. Skal vi stå med åpne armer for alle typer datasentre som ønsker å etablere seg her til lands?

Tiktok er en versting

Raske søk forteller at Tiktok bruker mest energi av de sosiale mediene. Nettstedet Carbon Credits rapporterer at CO2-utslippene per minutt bruk er 2,63 gram for Tiktok og 0,79 gram for Facebook.

Carbon Capture har anslått at Tiktoks daglige utslipp er på 40.000 tonn CO2, mens Facebook havner på 47.000 tonn og Youtube på 18.000 tonn. De tre aktørene sørger altså samlet for 105.000 tonn utslipp av CO2 daglig.

Det er heftig. Med årlige norske utslipp på rundt 49 millioner tonn, vil det bare ta 467 dager for de tre aktørene å matche årsutslippet til nasjonen Norge.

I tillegg kommer alle andre, som kryptoaktører, Google, Spotify, X, Netflix, Apple og mange, mange flere. Ikke minst vil kunstig intelligens, med tjenester som ChatGPT, sørge for at vår digitale strømbruk når nye høyder.

Et fellestrekk ved alle disse tjenestetilbyderne er at også de helt og holdent skal over i en fossilfri verden.

Da skal det ikke mye fantasi til for å anta at diskusjonen om å prioritere bruken av våre elskede digitale tjenester også er nært forestående.

Det blir garantert en spennende debatt.