Jeg var naiv. Statoils pinlige navneendring viste seg å være grønnvasking

Ok, jeg innrømmer det. Jeg var positiv til Statoils navneendring fordi Norges største selskap ikke lenger skulle være ensidig fossilorientert. En tydelig endring skulle signaliseres ved å endre navnet fra det svarte Statoil til det mer åpne og lysegrønt håpefulle navnet Equinor.

Navnet skjemmer ingen, heter det, men en samfunnsutvikling med ønske om transisjon gjør tydeligvis det. En rekke store selskaper har endret navn for å signalisere bærekraft.

Bakgrunnen for endringen var åpenbar: «Navnet Equinor kombinerer «equi», utgangspunktet for ord som «equal», «equality» og «equilibrium» – likhet, likeverd, likevekt og balanse, og «nor» som signaliserer et selskap som er stolt av sin norske opprinnelse, og ønsker å bruke dette aktivt i sin posisjonering», het det i selskapets pressemelding i mars 2018.

Det var spennende, og fikk meg til regelrett å gi datidens Statoil-sjef Eldar Sætre en fjær i hatten for et modig trekk. Jeg var litt naiv, rett og slett. Mens mange andre mente at det hele var en real «grønnvasking», noe de dessverre har fått mye rett i.

Rapporten «Equinor – et bredt energiselskap?» fra Norsk klimastiftelse gir kritikerne rett. Den viser at kun 0,4 (!) prosent av energiproduksjonen til selskapet var fornybar i 2022. Og at investeringene innen fornybar og lavkarbonløsninger kun utgjorde 14 prosent i 2022.

Tosidig skuffelse

En ting er skuffelsen over at andelen produksjon og investeringer innen fornybar ikke øker mer. En annen side av regnestykket er jo at investeringene innen olje- og gassvirksomheten ikke reduseres tilstrekkelig. Signalene fra Equinors høstkonferanse tyder ikke på at investeringene i fossile aktiviteter vil strupes nevneverdig i fremtiden heller.

For i 2024 skal selskapet bore 34 nye brønner. Som om ikke det er nok, ser de for seg at det bores mellom 20 og 30 nye brønner årlig de neste ti årene. Troen på den norske kontinentalsokkelen har slett ikke forsvunnet. Det er der pengene er for Statoil... eh... Equinor... og ikke innen fornybart.

Endringen som ble tillyst i 2018 lar vente på seg. Equinor-sjef Anders Opedal har ingen grunn til å gå med rak rygg når COP 28 starter i Dubai på torsdag denne uken. Det gjelder for øvrig også styreleder Jon Erik Reinhardsen, som troppet på som styreleder i Statoil høsten 2017 og altså har vært med på den pinlige navneendringen, aka grønnvaskingen.

En fresende Johnsen

Statoils grand old man og første toppsjef, Arve Johnsen, skjønte dette allerede for fem år siden. Han lot ikke kritikken mot navnebyttet vente, men mente at navnebyttet var et forsøk på å tilsløre virksomheten.

Hans første reaksjon var, ifølge DN: – Er det mulig å komme opp med et så irrelevant forslag.

Fulgt av: – Alternative energiformer betyr minimalt for selskapets investeringer og resultat. Det er forsøk på en tilsløring.

Arve Johnsen fikk mye rett. Jeg var for håpefull og naiv.

Kjemper for fossilt

Fossilt status quo var også det etterlatte inntrykket fra Equinors høstkonferanse i år. Der ble sikkerhet og forutsigbarhet for energileveranser til Europa fremhevet som et stort tema. Sammen med blant annet det faktum at åpne bålpanner i Afrika også er en trussel mot miljøet. Da er gass bedre. Så mye for håpet om en betydelig dreining til fornybar.

Equinor bytter neppe navn tilbake til Statoil. Da bør kanskje innholdet og meningen med dagens navn endres? For bedre å signalisere at det fortsatt er, og i mange år fortsatt vil være, et fossilt energiselskap?

Hva med: Equi(librium) NO R(enewables)?