Hva skjer om Putin kutter strømforsyningen?

Tenk deg følgende scenario: Putin kutter strømforsyningen i Troms og Finnmark med et droneangrep. Hvorfor? Fordi vi er spesielt sårbare på grunn av elektrifisering av transport og industri, og fordi vi er Europas største gassprodusent.

Vi er digitalt vidåpne når det gjelder geografiske og fysiske data om transformatorer, datasentre, kraft- og nettselskaper. Hele vårt kraftnett og annen infrastruktur, for eksempel på norsk sokkel, kan angripes med missiler og droner fra russisk territorium før et eventuelt væpnet angrep.

Trusler krever styrket beredskap

Heldigvis er dette bare et scenario hentet fra FFIs forsvarsanalyse som ble presentert 13. februar, men forskerne har også vurdert at dette kan være en reell trussel som krever beredskap.

Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) har modellert såkalte «kaskadekonsekvenser» for ulike typer hendelser under terskelen for direkte væpnet konflikt. Analysene viser at svikt i kraftforsyning, drivstoff-forsyning, ekomnett, vannforsyning, veitransport, satellittbaserte systemer for navigasjon eller betalingssystemer kan få store konsekvenser i våre to nordligste fylker. Spesielt understrekes at akutte helsetjenester er sårbare om infrastruktur rammes.

Årets analyse var den tredje i rekken og lages på initiativ fra forsvarssjef Eirik Kristoffersen. Han vil ha et faktabasert grunnlag for sitt fagmilitære råd. Analysen ble fremskyndet fordi regjeringen snart skal legge fram ny langtidsplan for Forsvaret.

Må klare å slå tilbake angrep

Som i fjor konkluderer analysen med at Forsvaret må ha kapasitet til å slå tilbake et angrep på norsk territorium. Det krever mer luftvern, rakettartilleri, droner, nye maritime overflatefartøy, mer ammunisjon og sikker kommunikasjon. Alt dette som følge av erfaringer fra krigen i Ukraina.

En ny langtidsplan må være mer ambisiøs enn den gjeldende. Den må ha realistiske økonomiske rammer og være basert på et politisk forlik. Regjeringen og Stortinget må legge til rette for effektive beslutningsprosesser om nye tiltak og investeringer.

Kongsberg har mangedoblet sin verdi

Forsvarsindustrien går så det griner på grunn av krig og opprustning.

Konsernsjef Geir Håøy i Kongsberg-Gruppen har opplevd at aksjekursen har steget 420 prosent på under åtte år.

Polen bruker nå 4 prosent av sitt BNP på Forsvaret, mens Norge ennå ikke har nådd Natos eget mål om å bruke minst 2 prosent. Dette målet bør vi klare å nå før utgangen av 2026 – ikke for å tilfredsstille Donald Trump, som har truet med at land som ikke oppfyller kravet, ikke skal få militær støtte, men fordi Forsvaret har for lite av alt. Og det haster. Nytt luftvern vil ikke kunne beskytte oss før om kanskje ti år og vil koste 80 milliarder.

La offiserene jobbe lengst mulig

Forsvarsanalysen peker på at Forsvaret har behov for flere tusen nye offiserer frem til 2036. Altfor mange slutter for å gå over i bedre betalte sivile stillinger eller på grunn av særaldersgrensen på 60 år. Kompetansetapet kan begrenses hvis Forsvaret tillater at offiserer får fortsette ut over aldersgrensen. Og hvis man tilbyr pensjonerte offiserer å komme tilbake i jobb.

Men Forsvaret trenger også operatører og teknikere. Riksrevisjonen har pekt på at F-35-flyene ikke blir fullt operative i 2025 på grunn av mangel på teknisk kompetanse. De 52 flyene koster over 90 milliarder. Foreløpig har de mottatt 40 fly.

Kartlegge teknologisk kompetanse

Forskerne fra FFI har gjort egne undersøkelser og funnet at mange stillinger i det militære krever egenskaper som kan karakteriseres som «flaskehalser for automatisering». Blant annet fant de at ansatte innen Sjøforsvaret, Cyberforsvaret og Forsvarets personell- og vernepliktssenter(FPVS) i mindre grad enn sivile har opplevd at arbeidsoppgavene kan erstattes av teknologiske løsninger.

Forsvaret sliter med å få tak i personer med teknologisk kompetanse. Og enda verre: Svært mange av de som slutter, gjør det fordi de er misfornøyd med egen faglig utvikling.

Derfor konkluderer forsvarsanalysen med at Forsvaret må kartlegge dagens situasjon og lage en plan for hva slags teknologisk kompetanse de trenger.

Nødvendig krigsretorikk?

I tillegg må Forsvaret som alle andre sektorer lære seg å utnytte kunstig intelligens (KI). For eksempel er det svært mye å hente om man kan utnytte KI til logistikk og prediktivt vedlikehold av maskiner, kjøretøy og bygg. For å lykkes med KI må man rekruttere flere IKT-utdannede og samarbeide med sivile organisasjoner, universiteter, høyskoler og næringsliv.

Det kan kreve et høyere lønnsnivå og større åpenhet om man ønsker å integrere mer sivil kompetanse inn i det militære.

Dagens krigsretorikk vil prege dagens unge. Den svenske forsvarssjefen sier at vi må forberede oss på krig. Den norske sier at det ikke er fare for krig, men at vi må bekymre oss for verdenssituasjonen og sørge for beredskapslager i hjemmet. Hva er egentlig forskjellen?