Gjentar vi vindkraft-tabbene med sol?

Vindkraftmotstanden i Norge kan oppsummeres slik: Fram til 2017 var vindkraft populært. Mange konsesjoner lå klare, men var ikke bygget ut. Så kom større, billigere turbiner og en skatteendring som gjorde vindkraft lønnsomt. Utbyggingene satte i gang.

Dermed kom også motstanden. Først lokalt, så nasjonalt. Motvind ble dannet i 2019.

Hvorfor protesterte man ikke før? Noen av vindkraftverkene hadde jo vært planlagt i 20 år? Kanskje nettopp derfor. Mange trodde nok at prosjektene var skrinlagt. Kommunestyrene var i stor grad byttet ut.

Dessuten fikk kommunene noe helt annet enn de hadde sagt ja til: I løpet av årene hadde turbinene blitt høyere og veiene større.

Det var også tilfeldig hvor mye penger kommunene fikk. Noen kraftselskaper bygget – bokstavelig talt – bruer til lokalbefolkningen. Andre eiere var passive, anonyme og utenlandske.

Sol-motstanden kommer

Er solkraften nå der som vindkraften var i 2017? Populær, ulønnsom og med en stor backlogg av godkjente prosjekter?

For fire år siden hadde ikke NVE fått noen søknader om solkraft. Nå har de fått 100 meldinger og søknader. Så langt har 15 fått konsesjon, mens to har fått nei.

Fem av vedtakene er klaget inn til Energidepartementet.

Sol-motstanden har nemlig begynt å bygge seg opp. Selv om det ikke finnes noe «Motsol» eller «Motlys» ennå, er Facebook fullt av lokale protestgrupper.

En annen temperaturmåler er at Industri- og næringspartiet har gått imot solkraft.

Grustak eller furuskog?

Utbyggingssøknadene er ikke jevnt fordelt geografisk. De aller fleste er på Østlandet. Hele 13 prosjekter vil bygge i Larvik. Kommunen har svart med å lage strenge regler. Også Ringerike kommune sier nei til bakkemontert solkraft.

Da de moderne solcellene kom til Norge, var det snakk om bygging på tak. Bedrifter med store lagerbygg og bønder med store fjøstak gikk foran.

Man så for seg solkraft på industriområder, langs motorveier og i nedlagte grustak. Nå ser vi at søknadene stort sett kommer i skog og på dyrket mark.

«Ekstremt inngripende»

Norges første bakkemonterte solkraftverk, Furuseth solkraftverk i Stor-Elvdal, skulle bygges i et gammelt grustak, ifølge pressemeldingene. Men utbyggingsområdet er i realiteten mye større og omfatter mye furuskog, som ble fjernet ved flatehogst. Skogbunnen, stubber og hogstavfall ble frest opp.

På grunn av mye stein i bakken, fikk man problemer med monteringen og endte med å grave opp mye jordsmonn og fjerne store mengder stein.

Utbygger Solgrid har selv kalt det «en ekstremt inngripende måte å gjøre det på».

Det skal ikke så mange slike prosjekter til før motstanden øker.

Mindre lønnsomt enn vind

Da vindkraft-motstanden toppet seg i 2019, ble det full stopp i byggingen. Ingen nye vind-konsesjoner er gitt siden.

Det ble også en real opprensking av regelverket. Nå har kommunene fått vetorett, og de kan sette krav til høyde på turbinene. De får også inntekter fra grunnrenteskatt og en produksjonsavgift som ble innført i fjor.

Sol har derimot ikke produksjonsavgift, naturressursskatt, grunnrenteskatt eller andre særavgifter. Kommunene kan innføre eiendomsskatt, men ut over det, sitter de ikke igjen med veldig mye.

Nå overtar kommunene

Derfor blir det spennende å se hvordan det slår ut når kommunene nå overtar saksbehandlingen av solkraftverk under 10 MW.

Kanskje vil lokal motstand gjøre at kommunene sier nei til flere prosjekter enn NVE ville gjort. Eller vil kommunene se mer mellom fingrene med jord- og naturvern, og ende opp med å godkjenne flere prosjekter?

Kommunestyret i Østre Toten er positive til et solkraftverk, som statsforvalteren mener er i strid med jordloven, fordi det planlegges på dyrkbar jord. NVE har ennå ikke sagt sitt.

– Verdens største paradoks

– Det er verdens største paradoks at teknologi som kan være hvor som helst, ender opp med å erstatte skog og natur, sier Sabima-leder Einar Wilhelmsen til TU.

Det er utbyggerne som peker ut områder, og det er enklest og billigst å bygge på store flater. En skogeier har også i utgangspunktet rett til å hogge skogen sin.

Det er over et år siden seksjonssjef i NVE, Svein Grotli Skogen, spådde at påvirkning på matjord og klimagassutslipp fra solkraft i skog kan bli vesentlige temaer.

NVE sier at de tar hensyn til sårbar natur og rødlistede arter, og at de noen ganger setter vilkår om hvordan panelene skal forankres. De tar ikke hensyn til om skog er hogd eller ikke, slik at ingen skal spekulere i å hogge før de søker om solceller.

Harving, boring og sprenging

Det er vel og bra, men det er for tilfeldig.

Alle politikere sier at de vil ha solenergi på grå arealer. Men skal de få til det, må de sette noen regler for hva slags natur og dyrket areal som kan erstattes av solceller. Hvor mye skogbunn kan harves opp? Hvor mye berg kan sprenges vekk?

Utbyggere sier at de venter på flere vedtak fra NVE, slik at de kan se hva som er akseptabelt. NVE venter på at Energidepartementet skal behandle klagesakene, for å tyde presedensen derfra.

En gang i tiden foreslo NVE-direktør Kjetil Lund å gjøre som i oljeindustrien, og lyse ut blokker for vindkraft på land som utbyggerne så kan søke om. Det gjøres for havvind.

Det kunne også vært en metode for sol. Men da må det gjennomføres før motstanden blir for stor.