Fremtiden svinger!

«Det blir ikke noe grønt industrieventyr uten [mer] fornybar energi» var et av næringsministerens budskap da planen for grønt industriløft ble lagt frem i forrige uke. Litt forenklet er det slått fast at den skal bygge på våre allerede eksisterende fornybare vann- og vindressurser, og vår industrielle vekst og omstilling fra fossile kilder til bærekraftige løsninger skal i stor grad hentes fra vinden utenfor vår langstrakte kyst.

Norge har et av verdens høyeste forbruk av elektrisitet per innbygger (kun slått av Island), dette skyldes i stor grad vår kraftkrevende industri i tillegg til at bygningsmassen varmes opp med elektrisitet. Vi har hatt et stort overskudd av billig kraft, og vi har også kunnet tjene på å selge overskuddet av vår kraftproduksjon til våre naboland.

Fremover vil store deler av veksten og omstillingen i energisystemet komme innen sol og vind, vi må derfor også omstille oss til en verden hvor forbruket i større grad må følge den variable produksjonen, og vi må finne løsninger på hvordan energisystemet skal håndtere de store svingningene som oppstår.

Så langt henger de fleste med, men for å gå dypere inn i materien må vi snakke om forskjellen på to ting mange sliter med, nemlig effekt og energi (kilowatt og kilowatt-timer).

Jeg skrev for noen uker siden blant annet om regjeringens nye havvindambisjoner, hvor den store effekten som skal installeres, 30 GW, skal gi 140 TWh energiproduksjon, om lag det samme som hva som i dag produseres i Norge i et normalt år.

Men for å kunne ta i bruk all denne fantastiske energien som ligger i havvinden, er det en stor fordel dersom man kan justere produksjonen fra andre kraftverk opp og ned i takt med forbruket. Og det er her vi kommer inn på temaet effekt.

Sterkere motor, samme drivstofftank

En analogi for å illustrere energi og effekt er en forbrenningsmotor koblet til en drivstofftank. Innholdet på tanken er mengden energi tilgjengelig, mens effekten er hvor mange hestekrefter motoren har. Det kan være nok energi på tanken til å komme seg i mål, men møter man en bratt nok motbakke, risikerer man at motoren ikke er sterk nok til å ta deg over toppen. Kort fortalt vil det da være slik at dersom det produseres veldig lite vind og sol på samme tidspunkt som etterspørselen etter kraft er stor, risikerer vi at det ikke er nok effekt i vannkraftverkene våre til å møte etterspørselen der og da.

NVE kom nylig med en rapport om effektbalansen i Norge og Norden frem mot 2030, hvor man sier at Norge går mot et effektunderskudd i 2030, mens dagens nordiske underskudd øker ytterligere. Norge har i dag både nok energi til å dekke energibehovet over et normalt år og nok effekt til å produsere nok strøm til enhver tid. Norden har i dag nok energi, men ikke nok effekt til å dekke opp til etterspørselen til enhver tid. Dette fører da enten til at man må koble ut forbruk eller at man er avhengig av import for å dekke de relativt kortvarige forbrukstoppene. Også i fremtiden må man sikre at man har nok energi tilgjengelig samtidig som man sikrer at det finnes nok effekt til enhver tid.

Velkjent løsning er nå på trappene

Mengden regn i løpet av et år er ikke så ulik fra et år til et annet, og det er dette som bestemmer hvor mye energi som totalt sett kan produseres fra vannkraften. Det som bestemmer hvor fort man kan produsere energien, dreier seg om kraftverkenes installerte effekt. Dette er kjent for de fleste, men det har frem til nå ifølge kraftprodusentene vært lite aktuelt med effektutvidelser i eksisterende kraftverk. Men nå skjer det ting, dette skjer både som følge av endringene i skatteregimet for vannkraft og utviklingen man ser i energisektoren og prisene der.

Statkraft lanserte i begynnelsen av juni sine planer om å bygge sitt største prosjekt på 40 år, nemlig ombyggingen av Mauranger kraftverk, hvor de nå har søkt konsesjon. Dette gir også en liten, utvidet energiproduksjon, men hovedgevinsten i denne utbyggingen er at effekten blir over tre ganger så stor som i dag. Men dette er nettopp poenget og en av de virkelig store gevinstene ved slike prosjekter: Ved å øke effekten i et eksisterende vannkraftverk kan man også inkludere mer ny, fornybar kraft inn i energisystemet! Dette er ikke den formen for «oppgradering av eksisterende kraftverk» tastaturkrigerne snakker om, da selve prosjektet isolert sett kun gir litt ekstra vannkraftproduksjon, men man skaper muligheten for at ny vind og sol på en enkel måte kan innpasses i dagens energimiks.

Statkraft har også antydet at denne ombyggingen er den første i rekken av flere slike oppgraderinger. Mer effekt betyr at man med den samme mengde vann i større grad kan styre når energien skal utnyttes. Når selskapet nå søker konsesjon, betyr det også at myndighetene skal sørge for at dette skjer på en så skånsom måte som mulig.

Mauranger er et kraftverk som har utløp til havet, og nedstrøms vil man derfor med effektkjøring ikke påvirke omgivelsene i like stor grad som dersom man hadde hatt utløp til elv. Her bruker man altså eksisterende og velkjent teknologi for å legge til rette for den etterlengtede utbyggingen til havs.

Dette vil være en del av det norske svaret på utfordringene vi står overfor i fremtidens energisystem, og vannkraften som har tatt oss dit vi er i dag som kraftnasjon, vil også være en viktig del av veien videre. Alle verktøy i verktøykassen må tas i bruk!

PS! Er du interessert i vannkraft, historikken og hvordan denne kan utvikles fremover, vil jeg anbefale podkastserien «Samfunnsverdier fra vannkraft» gjennom Polyteknisk Forenings #PolyPod.