Et tilskudd til den grønne verktøykassen

Denne uken ble det klart hvilke nye krefter som skal inn i regjeringen og bidra rundt kongens bord den neste tiden. Uten å kommentere på alle tilskuddene blir det spennende å se hvordan digitaliseringsministeren tar fatt på sitt viktige oppdrag. To sentrale roller er klima- og miljøministeren, som kommer fra rollen som statssekretær i Olje- og energidepartementet, og nettopp olje- og energiministeren. Sistnevnte får fra 2024 «begrenset» sitt mandat kun til energi, så vil tiden vise om relanseringen under nytt navn gir annet enn kun et nytt navn. Men i grensesnittet mellom disse tre ministerpostene ligger det også mange muligheter for grønn omstilling som må gripes.

Kunstig intelligens (KI) bidrar allerede med alt fra små smarthusfunksjoner i hjemmet til drift og vedlikehold i strømnettet. Selv elsker jeg at panelovnene i leiligheten tar inn værmeldingen, strømpriser og har lært seg familiens bruksmønster, for å bestemme når ovnene skal skrus av og på. Akkurat optimaliseringen av fire kW elektrisk oppvarming utgjør ikke all verden, men brukt i større skala vil summen av alle små og store tiltak også bety noe. Alle verktøy må tas i bruk for at den nye klimaministeren skal ha sjanse til å levere på landets tverrpolitiske enighet om kutt i norske utslipp.

Forutsigbarhet sparer ressurser

I en verden hvor maskiner og infrastruktur spiller en så integrert rolle i vårt daglige liv, kan prediktivt vedlikehold drevet av maskinlæring forutsi når utstyr trenger vedlikehold, før det bryter sammen. Dette minsker ikke bare kostnader for selskaper, men sørger også for at mindre ressurser brukes på reparasjon og utskifting, noe som igjen gir mindre utslipp og avfall. Kombinerer man dette med at selskaper sitter på store lager av reservedeler som aldri kommer til nytte, kan kombinasjonen av KI for å se hva som behøves når og muligheten for 3D-printing bidra til å få utslipp og ressursbruk ytterligere ned.

Landbruket, som i Europa står for om lag 10 prosent av alle klimagassutslipp, kan også dra nytte av verktøyet. Bønder kan ta mer informerte beslutninger om alt fra vanning til når avlingene skal høstes, noe som reduserer bruk av ressurser, minsker klimapåvirkning, og øker avlingsutbyttet. Denne revolusjonen innen landbruk kan bidra til mer bærekraftig matproduksjon. Forbrukere og innkjøpere som har bedre oversikt over hva de har, og hva de har behov for på kort sikt, bidrar med ytterligere redusert svinn.

Stor analysekapasitet

Bedre forståelse av hvordan klimaet vil endre seg, er avgjørende for at vi skal tilpasse oss fremtidige utfordringer. Flomsikring, modellering av hetebølger og stormer er dessverre temaer vi har friskt i minne. Værfenomener og klimamodeller krever store datamengder og analysekapasitet, og her vil kunstig intelligens bidra til en voldsom forenkling for forskerne i front.

Likevel, mens potensialet er stort, er det også utfordringer. De enorme datamengdene som behøves for å drive, men også som i noen grader skapes av, kunstig intelligens, krever ikke ubetydelig tilgang på energi og kjøling. At dette er basert på utslippsfrie energikilder, og at datasentrene er plassert i kalde omgivelser, er viktig for at det skal bli en suksess.

Et kraftig verktøy

Avslutningsvis tenker jeg igjen at energikommisjonens tittel «Mer av alt raskere» også kommer til uttrykk her. KI alene vil ikke være svaret på klimakrisen. Men når det er integrert på en måte som ivaretar forventningene vi har til bærekraftige løsninger, gir det oss et kraftig verktøy i kampen for en bedre fremtid.

Så får vi bare håpe at dette nye grensesnittet i regjeringskontorene blir en suksess og at teknologien og digitaliseringen skyter fart på en bærekraftig måte som ivaretar både klima, miljø og energi.

Og med det er det vel bare å ønske lykke til – vi trenger deres suksess!