Er det fravær av teknologi som senker kronekursen?

Tradisjonen tro kobler de fleste økonomer lav kronekurs med norsk rentenivå relativt til andre nasjoner. Relativt høy norsk rente gir sterk norsk krone. Og motsatt. Derfor venter nå også sentralbanken med å sette ned renten her hjemme. Det bidrar til en relativ styrking av vår svake valuta. Det er hevet over enhver tvil at dette henger sammen.

Mangelfull forklaring

Gitt den norske kronens spektakulære svekkelse de siste årene, spesielt mot verdensvalutaen amerikanske dollar (USD), fremstår likevel ikke rentedifferansen som en tilstrekkelig forklaring på utfordringen. Den vedvarende svake kronekursen må skyldes mer enn forskjeller i rentenivå sentralbanker i mellom.

Abelias årlige Omstillingsbarometer forteller en hel del om hva som kan være en betydelig tilleggsforklaring til vår lave valutakurs: Vi lener oss for mye på fortiden og vår fossile suksess.

Oppsummeringen av Omstillingsbarometeret sier det like enkelt som tydelig. Lett forkortet lyder den:

Norge står overfor en dobbel omstillingsutfordring. Vi må imøtekomme klima- og miljøutfordringer og legge om energisystemet. I tillegg må vi utvikle en helt ny næringsstruktur for å finansiere velferdsstaten når verden omstiller seg vekk fra vår viktigste inntektskilde - olje og gass. I motsetning til andre land, er det fremdeles uklart hvilke næringer Norge skal leve av i fremtiden.

Dette er relativt klar og tydelig tale fra en forening ledet av den sindige sørlendingen Øystein Eriksen Søreide – som er velkjent for å være mer diplomatisk enn det er grunnlag for.

Ut av blikkboksen

En annen med lignende syn er professor Tor W. Andreassen ved NHHs DIG-senter (digital innovation for sustainable growth). Han omfavner Abelias barometer og anerkjenner behovet for at vi som nasjon utvikler økonomien vår utover olje, fisk og aluminium.

I sitt ferske innlegg «Norges vei ut av sardinboks-økonomien», refererer han til Abelias omstillingsbarometer og skriver at Norge står overfor en økonomisk virkelighet preget av egen stagnasjon i vekst og økt global konkurranse. Moderniseringen av næringslivet har vært bortimot fraværende, noe som kan illustreres ved at ti-på-topp-selskapene på Oslo Børs i 2008 og 2024 nærmest er identiske(!).

– Dette tyder på liten modernisering av næringslivet, skriver Andreassen, og viser til prognoser på at norsk BNP-vekst spås relativt lavt i årene som kommer. Et tydelig varsel om at vi her hjemme ikke lenger kan fortsette å stole på at våre tradisjonelle, norske næringer sikrer oss en bærekraftig fremtid.

Andreassen påpeker at vi må bygge flere teknologidrevne arbeidsplasser, at vi må oppskalere kompetansen til dagens arbeidsstyrke og tiltrekke oss internasjonal kompetanse. Vi må styrke STEM-fagene i skolen og satse på forskning og innovasjon. Og ikke minst må vi føre en politikk som gjør Norge attraktiv for internasjonale talenter og investorer.

Som om ikke det er nok, har vi parallelt en utfordring med offentlig pengebruk. Vi har tatt oss råd til å leve et liv der et høyt offentlig forbruk også bidrar til å svekke evnen til vekst.

– Vi har i økende grad brukt handlingsrommet oljepengene gir oss til å gjøre livet behagelig, sa sjeføkonom Frank Jullum til E24 nylig.

Åpenbar årsak

Utsagnene over er bare smakebiter av hva som for tiden fremstår som galt med norsk verdiskaping og vekst av nye bedrifter og arbeidsplasser.

Gitt disse argumentene fremstår det i åpenbart sannsynlig at vi også fremover vil slite med en hanglete kronekurs.

Som nasjon evner vi ikke å skape nye bedrifter og vekst innen fremtidens næringer. Vi har blitt hengende igjen i fortidens fossilbaserte virkelighet.

Det kan synes som om resten av verden har mistet troen på at Norge vil klare å skape nye bedrifter, arbeidsplasser og vekst innen fremtidens teknologibaserte og skalerbare næringer. Det fører til at internasjonale investorer og økonomer rett og slett har mistet troen på Norge. De investerer heller tid og penger i land de har tro på.

Sveits, for eksempel. (Ja, jeg bare måtte få det med...)

Min spådom? Kronekursen vil forbli lav inntil nasjonen Norge forhåpentligvis evner å endre det dystre bilde av en teknologifattig fremtidig verdiskaping.