En takk til Ola Borten Moe!

Ola Borten Moe endte sine dager som statsråd for forskning og høyere utdanning med aksjeinvesteringer som medførte brudd på habilitetsregelverket og etterforskning fra Økokrim. Men det er verken hans aksjer eller hans utbytte som deleier i oljeselskapet Okea dette skal handle om.

Politisk fall

Hans politiske fall trenger ikke skygge for alt han fikk gjort som statsråd. Oppryddingen i Forskningsrådets økonomi og nedskalering av noen store byggeprosjekter var nødvendig selv om det utløste frustrasjon og forbannelse. Studentene i Oslo og Bergen ønsket ham «persona non grata» på grunn av redusert studiestøtte og innføring av studieavgift for utenlandsstudenter utenfor EØS. Borten Moes kommunikasjonsform kan kritiseres, men som statsråd må han stå til ansvar for de som har valgt ham.

Sørget for ny satsing

På ett fagområde var Borten Moe mer klarsynt og besluttsom enn sine forgjengere. Han sørget for en ny satsing på kjernefysikk og nukleær teknologi. Disse fagene er blitt nedprioritert til fordel for energi- og miljøteknologi med vekt på fornybare kilder og bærekraft. Fagmiljøene forvitret.

Allerede i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett i mai i fjor sørget Moe for 25 millioner kroner til det altfor mange kaller «atomforskning», men som i realiteten er helt kjente fag som kjernefysikk og kjernekjemi.

Nytt senter

NTNU var først med å ta hans signaler da de 20. mars i år lanserte «Team kjerneenergi» med fokus på fisjons- og fusjonsteknologi. To dager senere proklamerte Moe opprettelsen av Norsk nukleært forskningssenter ved å bevilge 200 millioner kroner. Han begrunnet tildelingen med at vi er omgitt av land som har kjernekraft og som planlegger ny kjernekraft for å sikre stabilitet i energiforsyningen.

Senteret skal være et samarbeidsprosjekt mellom Institutt for energiteknikk (Ife), Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) og Universitetet i Oslo (UiO). Samtidig bevilget regjeringen midler til 40 studieplasser i kjernefysikk og nukleær teknologi. Disse skal fordeles mellom NMBU og UiO. Det nye studiet utløste et rekordantall med søknader til UiO, der man klarte å lage et studieprogram med start i høst. NMBU kommer i gang neste høst. Og studentene som kommer inn ved studiet, vil få delta i forelesninger ved begge universiteter ettersom de har ulike spesialområder innen for eksempel nukleær teknologi.

Ny interesse for kjernekraft

Ola Borten Moe har aldri uttalt at han ønsker kjernekraft i Norge. Men han har lyttet til norsk farmasøytisk industri og forskningsmiljøene som advarte mot en skrikende mangel på ny kompetanse. Og han har tatt på alvor den nye interessen for kjernekraft som har oppstått i studentmiljøer og industrikommuner på bakgrunn av en energi- og klimakrise.

Etter at de to gamle forskningsreaktorene ble stengt i 2018 og 2019, har behovet for kompetanse paradoksalt nok blitt større. Nå trenger Ife kompetanse til sin satsing innen radiofarmasi og sitt nye selskap Agilera Pharma, mens Norsk nukleær dekommisjonering trenger kompetanse for å håndtere nedbygging av reaktorer og lagring av avfall.

Kreftmedisin

Ved Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet ønskes mer kompetanse for å håndtere konsesjonsbehandling av våre stengte reaktorer og et nytt lagringsanlegg, samt styrket beredskap mot radioaktiv forurensning og stråling, også på grunn av krigen i Ukraina.

I tillegg er det et stort behov for nukleær kompetanse på flere sykehus og i de 11 selskapene som produserer legemidler i Norge, blant annet til behandling av kreft.

Innen alle disse miljøene rettes en takk til Borten Moe.