kommentar
Dysterhetens årskonferanse
Er kutt i formuesskatten NHOs viktigste verktøy mot handelskrig?
Denne kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.
Det er ingen lett kommunikasjonsjobb NHO har påtatt seg på sin årlige årskonferanse: De skal både advare om at en stor mørk sky henger over Europa – og samtidig si at Norge mangler arbeidskraft.
Allerede dagen før satte Norges ambassadør til EU stemningen: «Den europeiske skuta er ikke i sin aller beste forfatning akkurat nå», sa ambassadør Anders Eide på NHO Arktis' forkonferanse mandag.
«EU-motoren gisper etter luft», la han til.
Som om ikke det var nok, ligger EU-kommisjonens sterke president Ursula van der Leyen nede med lungebetennelse.
Energikrise og Kina-krise
Den såkalte Draghi-rapporten har åpnet øynene til politikere og næringsliv over hele Europa. EUs tidligere sentralbanksjef, Mario Draghi, tegner et dystert bilde av Europas situasjon.
Han peker på at Europa har høyere strøm- og gasspris enn USA, og dermed står i fare for å miste industri dit. Fra før har Kina festet grepet om det vi skulle leve av i fremtida, som solceller, batterier og vindturbiner.
I løpet av 2023 stengte 176.000 tyske bedrifter dørene. Volkswagen skal si opp titusenvis av ansatte de neste årene. Kineserne kjøper ikke tyske biler lenger. Det drar også med seg norske leverandører i dragsuget.
Og dette er før Trump tiltrer som president i USA, med sine trusler om tollmurer, handelskrig og erobring av alliert land.
Formuesskatt mot handelskrig
NHOs universalverktøy later til å være fjerning av formuesskatten. Skattenivået holder bedriftsledere våkne om natta, ifølge NHO-sjef Ole Erik Almlid.
Han forklarer ikke inngående hvordan kutt i den norske formuesskatten skal hjelpe Europa i konkurransen med USA og Kina, men «skattenivået betyr noe», ifølge NHO-sjefen.
Da han mandag snakket til kollegene fra nord, la han til at også turistskatten er viktig å unngå.
Det er lett å harselere med små tiltak i møte med store problemer. Men noen store tema manglet unektelig på årets NHO-konferanse:
- Kan Norge fortsette sin alenegang, når vi risikerer å havne utenfor tollmurene til både EU og USA?
- Hva skal vi gjøre med valutaen vår? Kronekursen er fortsatt lav, og ingen kan gi en fasit på hvorfor, eller om det vil gå over.
- Hvordan kan vi få strøm- og gasspriser som konkurrerer med USA?
- Hvordan hindre at karbonkvotene påfører Europa ulemper og fører til klimamotstand?
Lyspunkter fra Stoltenberg
I siste pause begynte rommet å sitre, særlig pressebenken. Nye publikummere dukket opp, blant dem flere politikere. Noe stort var på vei.
Nærmere bestemt Jens Stoltenberg. Ikke lenger generalsekretær i NATO, men like fullt Norges største rockestjerne.
Timingen var upåklagelig for å kommentere Trump-familiens eskapader på Grønland. Stoltenberg sa at han er trygg på at USA og Danmark vil finne ut av det i dialog, som nære Nato-allierte.
Stoltenberg kom også med noen av konferansens (få) andre positive vinklinger:
- Ukraina er presset, men har også frigjort halvparten av landområdene Russland engang okkuperte.
- Inflasjonen i Norge har gått massivt ned, uten økende ledighet.
- Det grønne skiftet vil fortsette, også i USA.
– Sats fortsatt på det grønne skiftet. Det er ikke slik at det er over, selv om det går trått for noen prosjekter, sa Stoltenberg.
Han pirket også borti elefanten i rommet: EU.
Sverige og Finlands NATO-medlemskap viser at ting kan endres veldig rask, sa Stoltenberg.
Optimistiske for 2025
I rettferdighetens navn skal det sies at også NHO kom med andre råd enn kutt i formuesskatt. Almlid oppfordret blant annet til å produsere mer kraft, olje, gass og mineraler.
Da dukker et nytt «problem» opp: Norge mangler arbeidskraft. Vi har allerede 100.000 ubesatte stillinger, ifølge statsministeren.
Arbeidsledigheten er 2,1 prosent og norske bedrifter er mer optimistiske for 2025 enn de var for 2024, ifølge NHOs undersøkelser.
Derfor er også rekruttering et tema på konferansen. Å fly inn personell fra vikarbyråer i utlandet er dyrt. Det gir heller ikke lys i husene og barn på grendeskolen.
Faktisk er arbeidsledigheten lav også i Polen, Tyskland og EU.
Det går så det kviner, mens krisene tårner seg opp.