kommentar
Dag O. Hessen gir håp
Tidligere kjernekraftmotstander og biolog Dag O. Hessen har tvilt seg fram til at kjernekraft er det minste av flere onder. Han har rett. Flere bør resonnere som ham.
Denne kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.
Budskapet fra biolog Dag O. Hessen slo ned nærmest som en bombe i en opphetet energi- og klimadebatt. Etter å ha vært motstander av kjernekraft gjennom mange år, har han nå snudd.
Har tvilt seg frem
Gitt den hurtige utviklingen og de dårlige oddsene vi har for å redde verden fra klimatrusselen, har Hessen nå konkludert med at små modulære kjernekraftverk (SMR) fremstår som et alternativ til å dempe klimakrisens moment. Bruk av kjernekraft vil dessuten redusere behovet for å bygge ned sårbar natur.
Hessens snuoperasjon er ikke en ensidig hyllest av kjernekraft, men står likevel i sterk kontrast til den kjente biologens tidligere standpunkt mot atomkraft. Dersom det fantes gode alternativer, ville han trolig forblitt motstander.
Til TU sier Hessen at snuoperasjonen er en konklusjon han har brukt lang tid på å tvile seg frem til. Og at kjernekraft nå fremstår som det minste av alternative onder.
En riktig og god vurdering
Det interessante med Hessens reise, er at han har satt ondene opp mot hverandre. Isolert sett er det forståelig med skepsis eller motstand mot kjernekraft. Dilemmaet vi står overfor nå, er imidlertid at vi ikke kan vurdere kjernekraft isolert. Vurderingen må, slik Hessen gjør, sees opp mot alternativene. Og de fremstår altså som verre.
En virkelig tankevekker er Hessens budskap om at «global oppvarming er på vei til å ta av på en måte få skjønner».
Og nettopp det er hovedtrusselen vi står overfor. Risikoen ved å bygge ut kjernekraft blir liten sammenlignet med risikoen vi står overfor om vi ikke klarer å stagge utviklingen.
Avgjørende å styre unna
Jada, vi må også gjøre mer for å effektivisere energibruken, noe Hessen også presiserer. Utfordringen er å få gjort tilstrekkelig effektivisering i tide. Det samme gjelder utbygging av vindkraft på land. Det er et effektivt alternativ, men stagges her hjemme av betydelig motstand.
Vanskelig er det også med løsninger som fanger tilstrekkelig med klimagasser fra atmosfæren, såkalt DAC. Det er for komplisert og vil ta for lang tid. For ikke å snakke om den hellige gral, fusjonskraften. Den kommer nok, men neppe i tide.
Imens durer den globale oppvarmingen videre. Så truende er den, at vi må styre unna. Sammenlignet med den fremstår altså utbygging av kjernekraft som et langt mindre onde. Hessen sier det slik:
– Så det er det helt avgjørende å styre unna: Så avgjørende at vi må akseptere både vindkraft og – hvis det skal til – atomkraft.
Et langt mindre onde
Flere bør gjøre samme vurdering som Hessen og akseptere at utbygging av kjernekraft er et betraktelig mindre onde enn å la den globale oppvarmingen fortsette med dagens moment. Andre og mer effektive mottrekk er vanskelige å identifisere eller krevende å realisere.
Det gir håp for fremtiden når en kapasitet som Hessen analyserer seg frem til følgende konklusjon:
– Det er mye bra å si om atomkraft. Det har høy energileveranse i forhold til arealbruk. En del er fortsatt uavklart, men lagringsproblemet er mindre enn før, og sikkerheten er ganske stor. Da ser jeg ikke samme motforestillinger som jeg en gang hadde.
Det er på høy tid at flere følger hans analyse og konklusjon. Også her hjemme i energinasjonen Norge.