Både himmel og helvete

Vår hjemlige spåmann, Jarand Rystad i Rystad Energy, konkluderte til Aftenposten allerede ved påsketider:

– Sol har et potensial folk ennå ikke har tatt inn.

I ettertid har han forsterket poenget ved å hevde at kjernekraft kommer til å bli irrelevant som følge av den voldsomme veksten i solenergi:

– På 2030- og 2040-tallet vil energi bli mye billigere enn i dag. Det vil også bli integrert i energisystemet via lagring på en annen måte. Jeg tror kjernekraft hører fortiden til, hevdet Rystad, ifølge Montel.

Sol og batterier vinner

En nylig analyse i The Economist understøtter Rystads spådommer og bruker følgende overskrift for å beskrive det som nå skjer med kombinasjonen av billige solceller og batteriparker: «Clean Energy's next trillion-dollar business».

Det er ikke småtterier The Economist oppsummerer i omtalen av den kommende businessen som nå skapes. En ting er at prisen på solceller har falt betraktelig de siste årene. Det som nå forsterker momentet til sol som rimelig energikilde, er en voldsom utvikling innen batteriteknologi og lagringsløsninger.

Store batteriparker kan kombineres med både solkraft og vindkraft. Og bidra til å eliminere problemet med at slike kraftverk kun leverer energi når solen skinner eller vinden blåser.

Rivende utvikling

En av driverne bak den rivende utviklingen er prisfallet i batteriindustrien. Et prisfall som i høy grad skyldes oppbygging av en enorm leverandørindustri – med tilhørende verdikjede – i Kina. I analysen siterer The Economist en (anonym) bransjeperson som hevder at «batterier nå gjør på fem år det solindustrien brukte 15 år på å få til».

De siterer også CEO Tom Jensen i Freyr Battery, på at den eneste måten for vestlige aktører å kunne hamle opp med kinesiske aktører, er med ny teknologi.

Og akkurat når det kommer til batteriparker, er flere teknologier aktuelle. Ikke minst som følge av at det ikke er nødvendig å forholde seg til bilindustriens krav om vekt og størrelse. Det gir mye større spillerom for nye kjemier og ikke utelukkende litium-ion batterier som er dominerende i dagens elbiler.

En voldsom vekst

Det internasjonale energibyrået IEA hevder at solceller kombinert med batterier nå er rimeligere enn kullkraft i India. Det er bare ett av mange eksempler på at kombinasjonen sol og batteri er en vinner som vil skape et enormt marked. Fra nærmest å være neglisjerbar, har andelen av Kinas batteriproduksjon som anvendes til slik lagring økt til å utgjøre en femtedel av årsproduksjonen i 2023. Det tilsvarer allerede en større andel enn hva som i samme periode gikk til elektronikk i konsumentmarkedet.

For de som er interessert i kapitalmarkedene, har konsulentselskapet Bain spådd at verdensmarkedet for såkalt grid-skala lagring vil vokse fra fra 15 milliarder USD i 2023 til mellom 200 og 700 milliarder USD i 2030. Og det er bare starten.

Her hjemme bør vi snarest oppdatere våre egne betraktninger om hvorvidt vi virkelig skal satse på denne industrien. Og hvordan vi eventuelt må satse dersom vi skal ha en sjanse. I en industri som The Economist allerede omtaler som «svømmende i overkapasitet».

Stor risiko

For strømkunder verden over vil den kombinerte sol- og batteribølgen bety mer og rimeligere kraft. Det blir som å komme til himmelriket.

For konkurrerende energiprodusenter vil utviklingen kunne bli krevende. Her hjemme vil vi for eksempel ikke lenger være enerådende leverandør av ren og regulerbar energi med vår geniale vannkraft. Vi får konkurranse. Det samme vil, som nevnt, kunne skje med drømmen om kjernekraften.

For aktører innen sol- og batteriindustrien vil utviklingen kunne bety vinn eller forsvinn. Aktører som ikke klarer å levere gode nok produkter til lav nok pris, vil oppleve utviklingen som et sant helvete, der grunnen så og si blir revet vekk under dagens virksomhet og/eller fremtidige planer.

Utviklingen gjør det i høy grad forståelig at hjemlige aktører i finansmarkedet kvier seg for å investere i initiativer, som for nyåpnede Morrow Batteries i Arendal.

En utfordring som i seg selv er tilstrekkelig til å kvele nyetableringer i en nasjon som strever med å skape ny og grønn industri.