Zero slår alarm om klimamålene: Utslippene er marginalt redusert

Zero presenterte onsdag årets Zero-rapport. Konklusjonen er enda mindre oppløftende i år enn i fjor. Utslippene er bare marginalt redusert fra i fjor til år.

Dermed blir veien fram enda lenger. Zero sier det så tydelig som det går an: «Med mindre det skjer helt uforutsette ting i økonomien eller politikken, er regjeringens omstillingsmål utenfor rekkevidde.»

Zero mener likevel at det er en ørliten mulighet, og påpeker at for hvert tonn CO₂ som kuttes, har det betydning for klimaet og global oppvarming. Hvis det ikke kuttes mest mulig nå, vil veien mot målet bare bli enda lenger, og enda dyrere.

Zero trekker fram at det rent praktisk er mulig å oppnå 53 prosent kutt fram til 2030. Det tilsvarer kutt på 24,6 tonn.

– Da må den politiske viljen bli like stor som de teknologiske mulighetene, sier Zero-leder Sigrun Gjerløw Aasland.

Mer inn enn ut

Tiltakene i Zerorapporten kan kutte utslippene fra 2022 til 2030 med 6,3 millioner tonn CO₂ fra veitransport, 2,3 millioner tonn fra maritimt, 1,5 millioner tonn fra ikke-veigående maskiner, og 0,5 millioner tonn fra luftfart.

Zeros foreslåtte virkemidler har en kostnad på 8,8 milliarder kroner i 2025 og totalt 78 milliarder kroner fram til 2024. Med økte CO₂-avgifter stigende til 2.000 kroner per tonn i 2030, vil statens inntekter være større, det vil si 112 milliarder kroner.

Aasland trekker fram noen positive politiske tiltak. Blant dem er klimakrav i CO₂-kompensasjonsordningen for industrien og midler til elektrifisering av tungtransport.

Ny kraft

Ny kraft er det lite av, og havvind går smått. Zeros forslag vil kreve 38 TWh nye og ren kraft fram til 2030.

Med en betydelig økt innsats for effektivisering, produksjon og nettutbygging, anslår Zero at Norge kan bygge ut og frigjøre mellom 36 TWh og 57 TWh energi.

– For å avlaste kraftbehovet, foreslår vi en syvdobling av biogassproduksjon. Biogass er avgjørende for å kutte utslipp i industri og transport, og er dessuten god beredskap for grønn og sikker transport i distriktene, sier Aasland i en pressemelding.

Hun er bekymret for naturnedbygging.

– Natur og arealutnyttelse må prioriteres strengere. Fornybar energi er viktigere enn motorveier og hyttefelt. Grønn industri må i større grad samlokaliseres for å utnytte både areal og energi mer effektivt, sier Aasland.

De viktigste tiltakene:

Industri: Karbondifferansekontrakter, forbud mot fossil fyring og klimakrav i CO₂-kompensasjonsordningen (her har mye skjedd, men fortsatt gjenstår avklaringer).

Petroleum: Mer elektrifisering med havvind, økt CO₂-avgift, elavgift på kraft fra land.

Transport: Opptrapping av krav og innkjøpsstøtte, flere virkemiddelpakker.

Maritim sektor: Opptrapping av krav og innkjøpsstøtte trenger økt finansiering som kan kombineres med strengere krav, for eksempel til offshore og havbruk.

Avfall: Utvidet forbrenningsavgift også på eksport, auksjon for CCS og omvendt auksjon CO₂-fjerning, produsentansvar og krav om utsortering.

Jordbruk: Klimakrav og klimastøtte i jordbruksavtalen for å belønne planteproduksjon og andre klimagrep, forby salg av kjøtt med tap, legge ned Opplysningskontoret for kjøtt og egg.