klima
Vil forby nedbygging av myr: – Nok en spiker i kista for Hordfast-prosjektet
Lavere hastighet og smalere vei kan bli løsningen for å redde myrene langs ny ferjefri stamvei på Vestlandet. Vegvesenet kartlegger nå om lag 50 myrer på strekningen.
Miljødirektoratet har foreslått å forby bygging i myr for å redusere klimagassutslipp og ivareta truede arter. Forslaget vil gjelde all myr, uavhengig av torvdybde og høydelag. Til sammen utgjør det om lag ni prosent av arealet i Norge. Blir forslaget vedtatt i Stortinget, kan det få konsekvenser for en rekke utbyggingsprosjekter.
– Hyttefelt og veibygging, til dels også vindkraft og næringsarealer, vil nok være bransjene et forbud vil få størst konsekvenser for, sier biolog Christian Steel.
Han er generalsekretær i miljøorganisasjonen Sabima.
Både Sabima og Naturvernforbundet, peker på veiprosjektet Ferjefri E39 mellom Kristiansand og Trondheim som eksempel på prosjekter som kan få problemer. Hordfast, den delen av Ferjefri E39 som skal gå gjennom Hordaland, er blant strekningene med mye myr.
– Veldig mye av Hordfast skal bygges på myr. I begynnelsen av prosessen hadde man ikke tatt det med i beregningen i det hele tatt. Så dette vil være nok en spiker i kista for Hordfast-prosjektet, sier Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet.
Hvor mye et forbud vil ha å si for vindkraftprosjekter er usikkert, all den tid vindkraftbransjen selv har sagt at tiden for å bygge i myr er over, påpeker han.
Tror Ferjefri E39 må legges om
Miljødirektoratet åpner likevel for unntak der man kan få lov til å bygge ned myr.
Det kan skje når tiltaket er «helt nødvendig av hensyn til vesentlige samfunnsinteresser», eksempelvis ved bygging av samfunnskritisk infrastruktur. Eller i andre, særlige tilfeller når tiltaket «er nødvendig for regional eller viktig lokal infrastruktur».
– Man kan nok si at deler av E39-prosjektet er et særlig viktig samfunnshensyn. Men det går nok likevel ikke an å gi dispensasjon til utbygging av hundrevis av myrer som ligger i traséen, sier Steel.
Han mener at løsningen må være å nedskalere prosjektet.
Skal kutter reisetid med over to timer
Vegvesenet avviser at det ikke har tatt hensyn til myrområder i planleggingen av Ferjefri E39.
– Enkelte medier har framstilt dette som om vi skal pløye ny E39 gjennom store myrområder på Vestlandet. Sannheten er at vi ikke kommer med konkrete forslag om hvor den nye vegen skal gå før vi legger fram reguleringsplanen, sier utbyggingsdirektør Kjell Inge Davik i Statens Vegvesen i en epost til TU.
Han påpeker at de har et stort team av planleggere som jobber med vegprosjektene på kyststamvegen E39 Stavanger–Bergen. Den nye europavegen vil være med å kutte reisetiden mellom de to byene fra 4,5 til to timer.
– Vi ser nå på alle muligheter for å gjøre dette så skånsomt som mulig, også med lavere fart, sier Davik.
Ser på løsninger
Han innrømmer at det er krevende å velge en linje for Hordfast som ikke bygger ned verdifulle naturområder og andre viktige områder. Davik trekker blant annet frem den nær sju mil lange strekningen E39 Bokn-Bømlafjorden som vil forbinde Rogaland og Hordaland.
– Vi ser på ulike løsninger med to og tre felts veg, smal firefelt og bred firefelt med fartsgrenser 90, 100 og 110 kilometer i timen. Med lavere hastighet kan vi legge inn en mindre stiv linje. Det gjør at vi i større grad kan legge vegen utenom særlig viktige naturområder, sier Davik.
Ifølge Davik vurderer Vegvesenet alle muligheter for å unngå nedbygging eller andre tiltak som reduserer eller forringer myra. Dette omfatter grøfting og andre tiltak som endrer vannbalansen i jorda, utfylling, lagring av masser og andre tiltak som reduserer myras økologiske funksjon eller funksjon som karbonlager.
Vegvesenet kartlegger nå om lag 50 myrer på strekningen i et forsknings- og utviklingsprosjekt sammen med Universitet i Bergen.
– Der bruker vi en flybåren georadar for å skaffe oss gode grunndata for myrene i planområdet i en tidligfase, sier Davik.
Hytter en versting
Mellom 2008 og 2019 sto fritidsbebyggelse for en tredjedel av det totale arealbeslaget av myr, ifølge en SSB-rapport fra 2020. Miljødirektoratet peker også spesielt på fritidsbebyggelse i meldingen mandag.
Både Steel og Gulowsen tror hytteutbyggere kan se langt etter dispensasjon fra et eventuelt myrforbud.
– Hytter er et veldig godt eksempel på utbygginger vi ikke er avhengige av, sier Steel.
– Jeg tipper at hyttenæringen vil rammes mest av et forbud.
Miljødirektoratet foreslår også at statsforvalteren og ikke kommunene skal kunne gi dispensasjon fra myrforbudet. Steel mener det er fornuftig for å skape en nødvendig avstand mellom dem som skal utføre et tiltak og dem som skal avgjøre det.
– Et annet viktig poeng er at det skal være lik behandling fra kommune til kommune, slik at ikke enkeltkommuner fristes til å senke kravene. Vi tror jo også at en del folk i kommunene vil sette pris på å slippe det presset.
Trøndelag planlegger mest nedbygging av myr
En rapport som Norsk institutt for naturforskning (NINA) publiserte i september, viser at kommunene har satt av 164 km2 med myr til utbyggingsformål. Men det reelle tallet er sannsynligvis høyere, ifølge rapporten. Undersøkelser viser at myrarealet i Kartverkets kartserie er underestimert med mer enn 10 000 km2.
Til sammen utgjør myr 7,6 prosent av samlede planlagte utbyggingsarealer, ifølge NINA-forskerne. Mest myr planlegges nedbygd i Trøndelag (42,2 km2), Innlandet (24.1 km2) og Møre og Romsdal (21,2 km2).
Forslaget til Miljødirektoratet gjelder ikke bare nedbygging, men også all forringelse av myrene, som drenering og midlertid deponering av masser.
I dag er det innført et forbud mot nydyrking av myr i Norge. For andre formål eksisterer bare en nasjonal forventning om at kommuner og fylkeskommuner forsøker å unngå å bygge ned myr.