Verdens meteorologiske organisasjon advarer: Verden er på vei mot 3 til 5 graders oppvarming

Madrid: Den globale gjennomsnittstemperaturen ligger nå 1,1 grad over førindustrielt nivå, rapporterer Verdens meteorologiske organisasjon (WMO).

De ti siste årene, fra 2010 til 2019, ligger an til å bli den varmeste tiårsperioden som noen gang er målt, ifølge WMO.

I dag åpnet høynivå delen under FNs klimatoppmøte her i Madrid. Her samles miljøvernministere fra hele verden for å finne en løsning på klimaproblemet.

Kutter for lite utslipp

Den første som fikk ordet under dagens toppmøte, var lederen for verdens meteorologiske organisasjon (WMO), finske Petteri Taalas. Han hadde en kraftig advarsel til delegatene.

– Verden er fortsatt ekstremt avhengig av fossil energi. Vi er på vei mot 3 til 5 graders oppvarming innen utgangen av århundre, advarte Taalas.

Ifølge Parisavtalen skal verdens land jobbe for å begrense den globale oppvarmingen til godt under 2 grader. Men ifølge WMO kan det bli vanskelig. I 2019 har CO₂-konsentrasjonene i atmosfæren nok en gang satt nye rekorder. Nå ligger nivået på 407,8 parter per million (ppm) opp fra rundt 280 ppm før den industrielle revolusjon.

I en ny rapport, som ble presentert her i Madrid, advarer nå WMO om at klimaendringene er i gang. Og de rammer millioner av mennesker over hele kloden.

– 220 millioner mennesker har vært påvirket av hetebølger i år. Vi har sett en økning i sultrammede, og nå har vi over 800 millioner mennesker som mangler mat, sa Taalas under sin tale til forsamlingen i dag.

– Klimaendringene utspiller seg nå på daglig basis i form av ekstreme og abnorme værfenomen, utdyper generalsekretæren i WMO i en pressemelding.

Varmeste tiårsperioden

Den nye rapporten til WMO er skremmende lesning. Den trekker klare paralleller mellom ekstremværet verden har opplevd det siste året, og den globale oppvarmingen. I rapporten skriver WMO at temperaturen stiger, isen smelter, og at havet stiger i et raskere tempo enn før.

Både femårsperioden 2015–2019 og tiårsperioden 2010–2019 vil med all sannsynlighet bli de varmeste som er målt, skriver WMO, og 2019 vil antakelig bli det nest varmeste, eller det tredje varmeste året som er målt. Bare 2016 var varmere, da man opplevde en ekstrem El Niño med høye temperaturer i Stillehavet.

Isen på Grønland smelter nå 26 prosent raskere enn den gjorde i perioden 2002–2016.

Der Grønland mistet i gjennomsnitt 260 gigatonn (Gt) med innlandsis hvert år i perioden 2002 til 2016, mistet Grønland 329 Gt med innlandsis fra september i fjor til august i år, melder WMO.

– Hetebølger og flom som pleide å opptre en gang hvert hundrede har blitt mer vanlig. I år har Bahamas, Japan og Mosambik noen av landene som har vært rammet av knusende tropiske sykloner, sa Taalas.

Mer nedbør og flom

Samtidig fører økende temperaturer på jorden til mer fordampning og mer nedbør. Verdens meteorologiske organisasjon rapporterer om ekstremt mye flom og nedbør i året som gikk. Sentrale deler av USA, Canada, nordlige deler av Russland og det sørvestlige Asia ble rammet av unormalt mye nedbør i året som gikk. Nedbøren i USA var i perioden juli 2018 til juni 2019 på 962 millimeter, det meste som noen gang er målt.

I India ble både utbruddet og tilbaketrekningen av monsunen forsinket, noe som førte til altfor lite regn i juni, og altfor mye regn i månedene som fulgte.

I 2019 var det flere alvorlige flommer i det nordlige Argentina, Uruguay og det sørlige Brasil, og det økonomiske tapet er beregnet til 2,5 milliarder amerikanske dollar.

Iran ble hardt rammet av flom i mars og april, mens store oversvømmelser rammet det østlige Afrika i oktober og november, skriver WMO.

I store deler av Asia og det sørlige Stillehavet var det tørke i 2019. Ekstremt tørke rammet også Indonesia og dets naboland helt opp til Mekong. Store deler av Australia er også rammet av tørke. Lange tørkeperioder, som har rammet det Østlige Australia siden 2017 og 2018 har forsterket seg i 2019. Andre deler av verden har også blitt utsatt for ekstrem tørke, som sentrale deler av Chile.

Satte varmerekorder

Ekstreme hetebølger rammet Europa seint i juni og seint i juli i fjor. I Frankrike ble det satt ny varmerekord med 46 grader 28. juni, hele 1,9 grader høyere enn den forrige rekorden. Også i Tyskland, Nederland, Luxembourg og Storbritannia ble det satt nasjonale varmerekorder i 2019. I Helsinki ble det målt 33,2 grader den 28. juli, også det rekord.

I tillegg til tørke opplevde Australia en ekstremt varm sommer, med en gjennomsnittstemperatur som over tid lå en hel grad over normalen. I Adelaide ble det målt 46,6 grader i januar, det høyeste som noen gang er målt i byen.

På den nordlige halvkule var det også flere alvorlige skogbranner enn normalt i fjor, blant annet i Sibir i Russland og Alaska i USA. Brannene strakte seg helt opp til de arktiske områdene, noe som er ekstremt uvanlig.

Den langvarige tørken i Indonesia førte til den verste skogbrannperioden siden 2015. Også Brasil har vært rammet av store skogbranner.

Som om ikke dette var nok, har andelen tropiske sykloner også vært over normalen i 2019. Den nordlige halvkule har ifølge WMO hatt 66 sykloner så langt i år, sammenliknet med et gjennomsnitt på 56 som er vanlig. Også på den sørlige halvkule har det vært flere tropiske sykloner enn vanlig.

Mosambik ble i mars rammet av en av de sterkeste syklonene som noen gang har truffet det vestlige Afrika. Syklonen ødela 788.000 hektar med jordbruksland i Malawi, Mosambik og Zimbabwe, noe som forverret en allerede dårlig matsituasjon i regionen. Ekstremværet etterlot 50.905 personer hjemløse i Zimbabwe, 53.237 hjemløse i det sørlige Malawi og 77.019 hjemløs i Mosambik.

Også Bahamas ble rammet av en ekstrem syklon i år, da kategori 5-syklonen Dorian ødela nesten alt som var av infrastruktur på under 24 timer.

Rammer matsituasjonen

Ifølge FNs helseorganisasjon (WHO) fører klimaendringene nå til mer sult, død og lidelse.

WHO referer til at hetebølgen i Europa tok livet av 2964 mennesker bare i Nederland, i Japan ble 18.000 mennesker innlagt på sykehus under en hetebølge i starten av august. I det sørlige Afrika har manglende regn gitt vedvarende matmangel. Mer enn 12 millioner mennesker i denne delen av verden er ifølge FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) forventet å ha manglende tilgang til mat helt fram til mars 2020. Det er en økning på ti prosent fra året før

Ifølge WHO har matsituasjonen og tilgangen på mat blitt verre i deler av Etiopia, Somalia, Kenya og Uganda, på grunn av uregelmessig og manglende regn.

WMO peker nå klimaendringer og ekstremt vær som en av hoved-driverne bak den økende sulten i verden. Etter ti år med fallende sult i verdens befolkning, er sulten nå på framgang igjen, melder FN-organisasjonene.

– Vi står ved kritisk veiskille i vår kollektive streben etter å begrense farlig global oppvarming, uttalte FNs generalsekretær António Guterres, da han snakket her i Madrid

Klimatoppmøtet i Madrid varer fram til fredag, og skal legge rammene for klimaavtalen fra Paris, som trer i kraft i januar 2019.