Utvalg foreslår å fjerne miljøkrav – før det er innført

Hvert år kjøper det offentlige inn varer og tjenester for 740 milliarder kroner. Fra 1. januar 2024 innføres nye tildelingskriterier ved offentlig anskaffelser.

Hittil har pris ofte vært viktigste tildelingskriterium. Nå vil staten bruke sin påvirkningskraft til å minimere miljøbelastningen og fremme klimavennlige løsninger. Miljø skal vektes 30 prosent.

Regjeringen nedsatte i november i fjor et anskaffelsesutvalg som skulle gjennomgå regelverket for offentlige anskaffelser og komme med forslag til endringer og ny lov. 10. november i år kom svaret på oppdraget i form av NOU2023: 26 «Ny lov om offentlige anskaffelser».

Næringsminister Jan Christan Vestre (Ap) mottok NOU-en og erklærte kjapt at han ville jobbe for å få en ny lov på plass så fort som mulig.

Ytelse

Nå reagerer flere miljøer på at et lovutvalg foreslår å skrote forskriften før den er trådt i kraft. NOU-en fraråder miljøvekting og legger i stedet vekt på andre måter å styrke omstilling til mer bærekraftige anskaffelser på.

I lovutvalgets forslag er miljø- og klimakrav i form av 30 prosent fjernet og bakt inn som standardiserte minimumskrav til ytelse på prioriterte områder.

Mer treffsikker

Partner Wenche Sædal i advokatfirmaet Thommessen synes lovforslaget er bedre enn forskriften.

– Vi synes det er interessant at NOU-en har så vidt forskjellig tilnærming til klima og miljø. Forskriften har en forholdsvis smal bærekraftstilnærming, hvor hovedregelen er at oppdragsgiver skal benytte miljø som tildelingskriterium og vekte dette med 30 prosent. I NOU-en anlegges derimot en bredere tilnærming, hvor oppdragsgiver blant annet pålegges å foreta grundige vurderinger i tilknytning til klima og miljø før en anskaffelse besluttes. Videre pålegges oppdragsgiver å stille klima- eller miljøkrav til ytelsen, i stedet for at det benyttes som tildelingskriterium, sier Sødal.

Hun mener lovutvalgets forslag er mer treffsikkert enn forskriften.

– NOU-ens løsning vil trolig gi mer klima og miljø for pengene. Det ligger lite kvalitative undersøkelser til grunn for forskriften, men lovutvalget synes å gjort en grundigere jobb, sier partner Wenche Sædal til TU.

Deres klienter synes det er krevende å skulle tilpasse seg systemet fra nyttår – for deretter å måtte tilpasse seg et helt annet system om et par år.

Ferge-eksempel

– Krav om 30 prosent miljøvekting kan bety høye merkostnader og lavere behovsdekning. Videre vil det være enkelt å innrette en konkurranse slik at klima- og miljøeffekten blir langt mindre enn intensjonen med 30-prosentregelen, sier Sædal.

Hun bruker et tenkt eksempel fra fergesektoren: En kontrakt kan være vunnet av en aktør som tilbyr svært klimavennlige, men dyre ferger. På grunn av den høye kostnaden kan man risikere at avganger må kuttes.

– Her vil et presist klimakrav til ytelsen kunne sikre at antall avganger opprettholdes, samtidig som man oppnår en klimavennlig løsning, sier Sædal.

Kombinasjon

Bane Nor er blant oppdragsgiverne som har reagert negativt på forskriften. Advokat Siri Stabell Daling, som er fagavdelingsleder for anskaffelses-, entreprise- og kontraktsrett i Bane Nor, skriver i en e-post til TU at de er svært positive til et økt miljøfokus i offentlige anskaffelser og dertil hørende strengere krav.

«Bane Nor er imidlertid av den oppfatning at et krav om at miljø skal vektes med 30 % i de aller fleste anskaffelser, ikke er det beste virkemiddel for å oppnå miljøgevinster. Bane Nor mener det er nødvendig med større fleksibilitet til å velge en kombinasjon av virkemidler som i den enkelte anskaffelse vil gi størst mulig miljøgevinst. Det er etter vårt syn positivt at Anskaffelsesutvalget i sin nylig fremlagte NOU også ønsker å legge til rette for det», skriver Daling.

Pragmatisk

Maritimt Forum og Kystrederiene var svært fornøyd med innføring av 30 prosent miljø- og klimavekting i offentlige anskaffelser.

Medlemmene har flere ganger opplevd å miste kontrakter og oppdrag fordi klima og miljø ikke har vært med i kriteriene. Stort sett har det bare dreid seg om pris.

Daglig leder Elise Fiske i Maritimt Forum Nordvest ser pragmatisk på forskrift versus lov. Hun sier at spesielt verftene ser positivt på 30 prosent miljøvekting.

– Våre medlemmer er veldig fornøyd med forskriften som gjelder fra nyttår. Men dersom et lovforslag kan ha samme – eller bedre – positive virkning, stiller vi oss bak det, sier Fiske.

Økte kostnader må kompenseres

Ferge- og hurtigbåtrederiet Norled var først i verden med hydrogenferge da MF Hydra ble tatt i bruk i mars. Det var et krav fra Statens vegvesen at fergen skal gå på hydrogen minst 50 prosent av tida. Norled er opptatt at det følger med midler til de miljøkrav og ambisjoner som settes.

– Dette er uavhengig av 30 prosent vekting eller konkrete krav til klima/miljø. Skal man satse på hydrogen, er det ikke nok med 30 prosent miljøvekting. Det vil kreve uttalt krav om denne energiformen i anbudet. Da mener vi differansekontrakter er best, sier kommunikasjonssjef Cathrine Gjertsen.

Rederiet mener også at kravene til den praktiske gjennomføringen må tilpasses nullutslippsfartøyenes operasjonsmønster bedre, slik at rutene ikke blir unødvendig kostbare for fylkeskommunene eller Statens vegvesen. Det kan løses ved at det er mulig å justere rutetidene noe for å holde kostnadene nede.