Texas-flommen: – Ville fått varsel tidligere i Norge

Myndighetene i det hardest rammede fylket, Kerr County, innrømmer at varslingen før den katastrofale flommen ikke var god nok. Dels fordi ingen forutså omfanget og alvoret i det de hadde i vente. Dels fordi varslene som ble sendt ut, ikke nådde alle som var i faresonen.

– Det finnes ikke noe offentlig varslingssystem i området fordi slike systemer er dyre, sa fylkesordfører Rob Kelly på en pressekonferanse, gjengitt av blant andre BBC.

Han forklarte at noen fra fylkesrådet hadde vurdert å etablere et varslingssystem langs den oversvømte elva seks år tidligere, men at de hadde vurdert at prisen var for høy.

– Dette var før min tid, presiserte Kelly.

Styrtregnet kom brått og voldsomt mens folk flest lå og sov natt til søndag. I løpet av et par timer steg vannet i Guadalupe River åtte meter. Over 100 mennesker er så langt bekreftet døde i flommen.

Mobilvarsling i to år

Ifølge Elisabeth S. Aarsæther, direktør i Direktoratet for sikkerhet og beredskap (DSB), har vi bedre varslingssystemer i Norge enn i denne delen av Texas.

– Folk i området ville fått varsel tidligere om noe sånt hadde skjedd i Norge, sier Aarsæther.

Hun beskriver en beredskap der Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) overvåker de lange linjene i flom- og værsituasjonen og predikerer blant annet vannets bevegelser og volumer. Nettsiden flomvarsel.no oppdateres fortløpende, og aller fortest ved truende værsystemer.

Meteorologisk institutt følger med på både lange og korte værfenomener.

– Meteorologene følger været fra time til time og legger ut farevarsler på Yr, sier Aarsæther.

– To ganger i uka bruker vi data fra disse ekspertkildene i våre

vurderinger av beredskapen nå om sommeren, der skogbrann er en typisk naturfare, fortsetter hun.

DSB-direktøren understreker at det kun er ved fare for liv og helse at nødvarsler blir sendt ut til folks mobiltelefoner. Enten de vil det eller ei.

– Dette er det ikke mulig å velge bort, nei. Nødvarsel bryter seg gjennom alle murer. Det er selve poenget når det er fare på ferde, fastslår Aarsæther.

En sak for politiet

Det norske nødvarselet baserer seg angivelig på den beste teknologien for mobilvarsler («cell broadcasting») og når cirka 95 prosent av befolkningen, ifølge DSB. De som ikke nås har enten skrudd telefonen helt av, satt den i flymodus eller latt være å oppdatere programvaren siden nødvarsler ble innført for to år siden.

– Og selv om vi er fremst i verden på mobildekning, er det fremdeles enkelte i Norge som ikke har mobiltelefon, eller som ikke har 4G- eller 5G-dekning. Disse teknologiene er en forutsetning, forklarer Aarsæther.

Selv om det er DSB som eier nødvarselsystemet, er det politiet som bestemmer når det skal tas i bruk, og som sender selve varslene. Nærmere bestemt er det landets ti politimestere som har dette ansvaret.

Nødvarsel kan sendes ut til alle mobiltelefoner som befinner seg i et gitt område. Det er ikke basert på samtykke, fordi tjenesten ikke krever at mottakeren bestiller den, melder seg på eller må laste ned noe.

– Varselet brukes bare når liv og helse står i fare. Da er det viktig å varsle så mange og så presist som mulig. Regjeringen har bestemt at politiet skal varsle dem som kan være i fare, i tråd med det ansvaret politiet ellers har, sier Aarsæther.

Skjøt med «hagle» under Hans

Hun gjentar at dette, i motsetning til i USA, ikke er en tjeneste du kan dele opp eller velge om du vil ha på mobilen din. To ganger i året tester DSB at systemet fungerer etter hensikten.

– Jeg så i media at det var noen turister som ble skremt da vi testet nødvarselet i juni. De forsto ikke hva det var – selv om varselet sendes på både norsk og engelsk. Det kan jo virke voldsomt når telefonen plutselig begynner å dure og blinke, sier Aarsæther.

Hun erkjenner også at da nødvarselet for første gang ble brukt på ordentlig under «Hans», var det en del som fikk varselet som var langt utenfor faresonen.

– Det ble som å skyte med hagle. Vi har blitt mer treffsikre nå, men vi vil heller at vi treffer for mange enn for få med denne typen varsler, sier hun.

Aarsæther forteller at DSB, politiet og Nkom jobber kontinuerlig med beste praksis.

– Men helt presise kan vi aldri bli, blant annet fordi både en hendelse og folk ofte er i bevegelse.

Har fremdeles tyfoner

DSB-sjefen tror ikke det er fare for at nordmenn blir blaserte og slutter og bry seg om nødvarslene.

– Vi roper ulv så sjelden at det er nok ingen fare for det. Mitt inntrykk er at nordmenn er oppvakte og interessert i farevarsler. Også mediene er flinke til å formidle slik informasjon, sier hun.

Omtrent halvparten av befolkningen nås med Sivilforsvarets tyfoner, på folkemunne kjent som flyalarm.

– Når man hører alarmen, skal man søke info på radio eller på nettet, påpeker Aarsæther.

Informasjonsplikt

For eksempel hos Meteorologisk institutt (met.no). De har delt farene ved værhendelser i tre kategorier: gul, oransje og rød.

Ved rødt farevarsel er værsituasjonen så ekstrem at Meteorologisk institutt anbefaler umiddelbare tiltak for å sikre verdier i påvente av for eksempel styrtregn og flom.

– Det er konsekvensene som avgjør hvor grensene går. En viss mengde nedbør kan for eksempel gi større skader på Østlandet enn på Vestlandet, hvor det er mer fjell og natur som er vant til store nedbørsmengder, forklarer Tone Christin Thaule, statsmeteorolog i Meteorologisk institutt.

Fylkesmannen eller Sysselmannen i berørte områder er forpliktet til å videreformidle oransje og røde farevarsler.

Både meteorologenes farevarsler og NVEs naturfarevarsler er tilgjengelige og kan abonneres på via varsom.no.