klima
Studie: Skog kan lagre 226 gigatonn ekstra CO2
Men det duger ikke å plante trær. For å utnytte denne kapasiteten må skogen få leve sitt eget liv, og biomangfoldet må gis bedre forhold enn i dag
Forskere mener at verdens skoger i teorien kan ta opp og lagre 328 milliarder tonn (gigatonn) mer CO2 enn de gjør i dag. Av dette ser de 226 gigatonn som praktisk mulig å få til.
Til sammenligning melder verdens energibyrå (IEA) at globale utslipp fra bruk av energi i 2022 nådde en ny topp med 36,8 gigatonn.
Det er forskere ved det anerkjente ETH i Zürich (Eidgenössische Technische Hochschule) som har presentert de nye tallene i en artikkel i Nature.
Utfordret av av omstridt forskning
Bakgrunnen for at ETH tok initiativet til å sette ned et internasjonalt forskerteam med rundt 100 deltakere, var en tilsvarende studie som ble publisert i tidsskriftet Science for fire år siden. Da anslo forskerne et potensial på 200 gigatonn. Studien skapte debatt, og mange var kritiske og hevdet at tallene var sterkt overdrevet, så mye som fire- eller fem doblet fra reelle muligheter for lagring.
Artikkelen i Nature viser at skogplanting alene er ganske nytteløst. Vel så viktig som trær er en fullverdig urskog. Det betyr artsmangfold og dyre- og planteliv langt ut over ekstra trær.
Det betyr også at andre områder, som fra naturens side har vært frie for skog, fortsatt skal være frie for skog, men i større grad enn i dag får utvikle seg på en måte som fremmer naturlig utvikling og artsmangfold.
– Bare hvis sunt biologisk mangfold blir det foretrukne valget, kan vi på lengre sikt oppnå potensialet for lagring, sier professor Thomas Crowther, en av forskerne bak artikkelen, i en pressemelding fra ETH.
Knapt noen har sett en urskog
Studien peker på at de fleste av vedens skoger allerede er skadd, til dels kraftig skadd. Av potensialet på 226 gigatonn mener forskerne at 61 prosent kan nås ved å bringe dagens skoger tilbake til sin naturlige form, mens 39 prosent krever at eksisterende men oppstykkete skogsområder igjen blir til større enheter.
– De fleste mennesker har aldri satt sine ben i en av de få urskogene som fortsatt finnes, sier Lidong Mo, doktorgradsstipendiat ved ETH.
Forskerne kommer også inn på utslippene fra landbruk og dyrehold. De skriver at så mye som 36 prosent av klodens avlinger fra landbruk går til dyrefor, og at utslippene vil gå ned om vi går over til mer plantebasert kost.
Også annen menneskelig virksomhet må endres for å lykkes med gjenoppbyggingen av verdens skoger, dermed må utslipp kuttes for å gjøre det mulig å la urskog og biologisk mangfold lede til ytterligere kutt, slår forskerne fast.
Hele artikkelen i Nature kan du laste ned her.