klima

Slik skal Bergen beskyttes mot klimaendringer og stormflo

To tusenårsflommer og to tohundreårsflommer har rammet Bergen de siste 30 årene. Nå forbereder byen seg på at havet stiger ytterligere – og utreder flomvern.

Gerard Dam og rådgiver Sofie Jordheim diskuterer muligheter for flomsikring av Bergen. En rapport med forslag skal leveres etter om lag 6 måneder.
Gerard Dam og rådgiver Sofie Jordheim diskuterer muligheter for flomsikring av Bergen. En rapport med forslag skal leveres etter om lag 6 måneder.

Bryggen i Bergen, som ble anlagt rundt år 1070 og står på Unescos verdensarvliste, er ett av flere områder som kan bli hardt rammet av kombinasjonen stormflo og en stigning i havnivået.

Infrastruktur, vann- og avløpsanlegg og en rekke bygg, både private og offentlige, kan bli utsatt for store skader. Nå har Klimaetaten og Bergen Vann i Bergen kommune bestilt en vurdering av hva som kan og bør gjøres for å sikre byen.

Arbeidet gjøres av Cowi og er nettopp startet. En rapport skal være ferdig om et halvt års tid. Allerede har seniorrådgiver Gerard Dam i Cowi et lite knippe med tiltak som hans team av ingeniører og hydrologer skal vurdere nærmere.

Stolpediagrammet viser at bergen har vært rammet av to tusenårsflommer og to tohundreåsflommer i løpet av de siste 30 årene Illustrasjon: Cowi
Stolpediagrammet viser at bergen har vært rammet av to tusenårsflommer og to tohundreåsflommer i løpet av de siste 30 årene

Bryggen i Bergen

  • Bryggen i Bergen har stått på UNESCOs verdensarvliste siden 1979.
  • I 1360 åpnet Das Deutsche Kontor, det tyske kontoret, i Bergen, og byen ble en del av handelslauget Hansaforbundet. Kontoret besto helt til 1761 og var det lengstlevende hanseatiske kontoret.
  • Byen fikk monopol på eksport av tørrfisk og tran og importerte korn, mel, mais og øl.
  • Unesco melder at nå står 62 bygninger igjen, det er rundt en fjerdedel av hele kvartalet som opprinnelig var Bryggen i Bergen.

Store ståldører mot flom

Bergen kan få sluser som kan stenge både Damsgårdsundet og Vågen. Sluser vil kreve at det fylles ut med masser et stykke fra hver side, så innløpene vil bli smalere enn de er i dag.

Et annet alternativ er å montere store «dører» av stålplater som lukkes når stormflo truer, etter mønster av nederlandske Maeslantkering utenfor Rotterdam. Hver av «dørene» er 210 meter lange og stikker 15 meter dypt. Konstruksjonen er 22 meter høy og sto ferdig i 1997. Den ble brukt første gang i 2007 og er beregnet brukt én gang hvert tiende år.

– Om vi velger å anbefale noe slikt, blir det helt andre dimensjoner enn i Nederland, sier Dam, som selv er nederlender.

Maeslantkering i Nederland, der hver av «dørene» er 210 meter lange. Denne sto ti år før det første gang ble behov for å lukke den på grunn av flom. Foto: World66, Wikimedia Commons
Maeslantkering i Nederland, der hver av «dørene» er 210 meter lange. Denne sto ti år før det første gang ble behov for å lukke den på grunn av flom.

Stålplater som senkes

Et tredje alternativ er å ha en stålplate som normalt henger over vannoverflaten, og så senke denne ned om stormflo truer. Det første eksemplaret sikret elven Hollandse IJssel i Krimpen, vest i Nederland. Den har to 45 meter høye tårn, og stålskiven som senkes ned, måler 80x15 meter.

Barrieren over elven Holandse IJssel kan danne mønster for en mindre og mer diskret konstruksjon knyttet til Nygårdsbroen i Bergen. Foto: Mark Voorendt, Wikimedia Commons
Barrieren over elven Holandse IJssel kan danne mønster for en mindre og mer diskret konstruksjon knyttet til Nygårdsbroen i Bergen.

– Nei, det behøver ikke bli verken dominerende eller stygt. En slik løsning kan legges under Nygårdsbroen og beskytte Store Lungegårdsvann om vi ikke velger å legge en sikring lenger ut i Damsgårdsunnet, sier Dam.

De tre Nygårdsbroene i Bergen – den eldste fra 1851, den neste fra 1930 og den nyeste fra 1978 – der Damsgårdsundet ender og Store Lungegårdsvann begynner. Dette er et av flere steder som blir vurdert for å bygge vern mot stormflo. Foto: Joachim Seehusen
De tre Nygårdsbroene i Bergen – den eldste fra 1851, den neste fra 1930 og den nyeste fra 1978 – der Damsgårdsundet ender og Store Lungegårdsvann begynner. Dette er et av flere steder som blir vurdert for å bygge vern mot stormflo.

Eller bergenserne kan velge å skue til Venezia. Der er det laget barrierer som ligger flate på bunnen, og som vendes opp ved behov. Slike forutsetter grunt vann.

Blåser opp digre gummipølser

Oppblåsbar blære er også et alternativ. En slik kan legges på en betongsåle på bunnen. Ved behov pumpes den opp med luft og fylles samtidig med sjøvann. Når flomfaren er over, pumpes vannet ut, og luften suges ut igjen.

En slik er montert i Ramspol i Nederland. Der er blæren laget med to centimeter tykk armert gummi og består av tre belger, hver på 80 meter. I løpet av en time pumpes det inn 3.500.000 liter luft og like mye vann, og vannveien er fullstendig blokkert.

Et enda enklere alternativ er å bruke mobil sikring, den må i så fall legges langs hele kaikanten Da kan en stor duk, med flyteelementer på den ene kanten, strekkes fra bredde til bredde.

– Den holdes nede av vanntrykket, og det blir helt tett, sier Dam.

Flomvern-oppblåsbar gummislange

Vidoen over er laget av den nederlandske regjeringen, departementet for instrastruktur og vann.

Starter enkelt

Rådgiver Sofie Jordheim i Klimaetaten i Bergen kommune tror kanskje mobile løsninger er mest aktuelle i første omgang, men det vil utredningen gi mer innsikt i. Cowi skal også vurdere terrengtilpasninger og murer hvor det er mulig.

– Hvis havnivået fortsetter å stige og frekvensen på store stormflohendelser blir veldig høy i fremtiden, vil slike mobile løsninger antakelig bli mye brukt. Det er arbeidskrevende å legge disse ut og ta dem inn igjen, og det kan fort bli veldig kostbart, derfor ønsker vi å få utredet både regulerbare og permanente løsninger for sikring. Da er det viktig å komme i gang tidlig for at slike sikringstiltak kan integreres i andre større infrastruktur- og byutviklingsprosjekter. sier Jordheim.

– Vi vil gjøre kost-nytte analyser for forskjellige grader av havnivåstigning. Studien skal føre til en strategi om hvordan man implementerer de forskjellige tiltakene over tid. Man kan starte med mobile vern, og når havnivå har steget xx cm, anbefaler vi mer permanente tiltak som sluser eller murer, legger Dam til.

RCP

Representative Concentration Pathway (RCP) er et mål på konsentrasjonen, ikke utslippene, av klimagasser, delt i fire forskjeliige scenarier for utslipp. RCP ble første gang tatt i bruk i IPCCs femte rapport, som kom i 2014.

RCP 2.6 – lave utslipp: Forutsetter fallende oljeforbruk, lavere energiintensitet (forholdet mellom energibruk, produktivitet og brutto nasjonalprodukt), en befolkning på ni milliarder i 2100, økt bruk av dyrket mark, mer husdyrhold, 40 prosent reduksjon av metanutslipp, nedgang i CO2-utslipp fra og med 2020 og negative utslipp i 2100. Konsentrasjonen av CO2 når toppen rundt 2050 og faller moderat til 400ppm i 2100.

RCP 4.5 – middels utslipp: Forutsetter lavere energiintensitet, mange skogplantingsprogrammer, avtakende bruk av dyrket mark og gressletter som følge av økte avlinger og endret kosthold. Fordrer streng klimapolitikk, stabile metanutslipp og at CO2-utslippene øker litt før de avtar fra 2040 og utover,

RCP 6 – middels utslipp: Forutsetter fortsatt tung avhengighet av fossile brensler, middels energiintensitet, økt dyrket mark, men mindre gressletter, stabile metanutslipp og at utslipp av CO2 når toppen i 2060

RCP 8.5 – høye utslipp: Forutsetter at ingen flere politiske tiltak for å redusere klimagassutslipp er satt i gang. Denne kalles også «business as usual-banen». Da får vi tre ganger så høye utslipp (fra 2014-nivå) i 2100, samt en rask øking i metanutslipp. Vi får 12 milliarder mennesker i 2100, det krever økt areal til dyrket mark og gressletter. Den teknologiske utviklingen blir lavere, avhengigheten av fossilt drivstoff er tung, og det er høy energiintensitet.

Forberedt på svake klimatiltak

Bergen kommune har lagt de minst optimistiske prognosene til grunn og bedt Cowi om å bruke RCP 8.5 (se faktaboks). Dette er anbefalt av DSB, og i tråd med nasjonale råd. For Bergen betyr det en halv meter høyere havnivå, og så ytterligere en meter ved stormflo, fra den siste gjeldene nasjonale rapporten. Den er fra 2015, en ny kommer i løpet av våren 2024.

– Det kan bli enda mer, så vi må ha dette som et minimum, sier Jordheim.

Her har det vært flere oversvømmelser de senere årene. Forventet stigning av havnivået forutsetter kraftige sikringstiltak for å bevare Bryggen. Foto: Joachim Seehusen
Her har det vært flere oversvømmelser de senere årene. Forventet stigning av havnivået forutsetter kraftige sikringstiltak for å bevare Bryggen.

Hun får støtte fra IPCC som i sin siste rapport, fra mars 2023, meldte at globalt steg havnivået fra 3,2 til 4,2mm mellom 2006 og 2018 og at stigningen har økt kontinuerlig etter 1971.

Jordheim legger til at ettervirkningene fra istiden fortsatt ikke er over, og at i Bergen, stiger landet, noe som bidrar til å redusere havnivåstigningen.

Landhevingen i Bergen er 1.5 mm i året.

Skreddersøm begrenser samarbeid

Rådgiver Sofie Jordheim i klimaetaten i Bergen ser for seg at arbeider med flomsikring kan være i gang før 2030. Foto: Joachim Seehusen
Rådgiver Sofie Jordheim i klimaetaten i Bergen ser for seg at arbeider med flomsikring kan være i gang før 2030.

– Slik sikring blir svært kostbart. Hvorfor ikke samarbeide med andre kystkommuner om felles utredning og løsninger?

– Fordi slike flomsikringsanlegg alltid er skreddersøm. Forholdene varierer fra sted til sted, og derfor vil det sjelden være de samme tiltakene som er aktuelle å ta i bruk, svarer Jordheim.

Når alternativene skal vurderes, er det mer enn kun sikring og kostnad som må vurderes. Miljøpåvirkning, hvor store naturinngrep som er nødvendig, om vannkvaliteten i Vågen og Damsgårdsundet påvirkes, skade på bygg og VA-anlegg og ikke minst skipsfart.

– Bergen skal fortsatt være en havneby, sier Jordheim.

Det betyr at løsningene byen velger, ikke må gjøre innseilingen veldig mye grunnere og heller ikke for smal.

Tusener av skipsanløp

Bergen Havn opplyser til TU at det årlig er drøyt 4500 anløp og at antallet er stabilt. Men havnen fører ikke oversikt over mange av disse som skal inn i Vågen eller Damsgårdsundet. Bergen Havn har heller ingen oversikt over hvor brede de største skipene er. Til sammenlikning, den planlagte Stadttunnelen blir 36 meter bred. Det gir plass til hurtigruten, men i Bergen legger den til på Jekteviksterminalen, utenfor de aktuelle områdene for barrierer.

Jordheim sier det ikke er sikkert at det er behov for sikring av Jektevikskaien spesielt, men for områder i Sandviken og mot gamle Bergen kan det være aktuelt. I noen områder kan mobile løsninger i en stormflosituasjon være tilstrekkelig, mens det kan hende at man trenger en barriere i sjøen en annen plass.

– Det er det utredningen skal vurdere, sier Jordheim.

Fire konkurrenter

Oppdraget, kalt «Utredning av tiltak for å håndtere havnivåstigning», ble lagt ut på anbud. Jordheim forteller at kommunen mottok fire tilbud, fra Cowi, NGI, Sweco og Rambøll.

– Det var fast pris, én million kroner. Cowi stilte med et internasjonalt team, og det var en del skiller mellom tilbudene. Vi valgte på grunnlag av kvalitet, sier Jordheim.

Ennå er det altfor tidlig å anslå noen totalkostnader, men én ting er sikkert: Flomsikring blir veldig kostbart.

– Men vi må forberede oss på at havnivået vil stige ytterligere og vurdere mulige tiltak. Utredningen er politisk forankret gjennom Bystyrets vedtak av Grønn strategi med tilhørende handlingsplan.

Askøy uaktuelt

Gerard Dam leder et team på åtte–ni personer som skal foreslå flomsikringstiltak. Han har sett til både Venezia, London og ikke minst Nederland for å samle erfaring fra allerede utførte sikringer. Foto: Joachim Seehusen
Gerard Dam leder et team på åtte–ni personer som skal foreslå flomsikringstiltak. Han har sett til både Venezia, London og ikke minst Nederland for å samle erfaring fra allerede utførte sikringer.

Tidligere er det vurdert å bygge flomsikring mellom Askøy og fastlandet på to steder, det ville sikret byen fullstendig. Der er det dypt, og planene er lagt bort fordi det ville blitt for komplisert. Cowi kommer ikke til å ha dette som alternativ i sine arbeider.

Cowi skal derimot foreslå en tidsplan for når og hvilke tiltak som bør iverksettes. Arbeidet skjer i tett samarbeid med kommunen, og det blir flere felles arbeidsmøter mellom kommunen og Cowi.

– Kommunen skal ikke få noen overraskelser når vi leverer vår rapport, sier Dam.

Fragmentert ansvar

Både Jordheim og Dam peker på at ansvaret fra myndighetenes side er spredt og at ingen har myndighet og kompetanse knyttet til stormflo og havnivåstigning, slik NVE har for flomvern av vassdrag. Miljødirektoratet bekrefter at det er slik, og skriver i en e-post at «Det stemmer at ansvaret i dag er fragmentert med utgangspunkt i sektoransvaret. Det betyr, for eksempel, at når havnivåstigningen treffer elvemunningene, er det NVEs ansvar, mens når den treffer jordbruket, er det Landbruksdirektoratets ansvar. Videre er det andre nasjonale myndigheter som har ansvar ifb. stormflo og havnivåstigning, inkludert Kartverket, DSB, Kystverket, Statens vegvesen og Miljødirektoratet.»

Her restaureres et av byggene den fredete Bryggen. Bygget er utsatt for stormflo, Miljødirektoratet bekrefter at ansvaret hos myndighetene er fragmentert. Foto: Joachim Seehusen
Her restaureres et av byggene den fredete Bryggen. Bygget er utsatt for stormflo, Miljødirektoratet bekrefter at ansvaret hos myndighetene er fragmentert.

Regjeringen har lovet bot og bedring, i stortingsmelding 26 (2022-2023) heter det at regjeringen vil «vurdere hvordan nasjonale myndigheters arbeid med å håndtere havnivåstigning kan forbedres».

Powered by Labrador CMS