Slik har de sikret Longyearbyen

24. april markerte NVE, Longyearbyen lokalstyre og Sysselmesteren på Svalbard at byen er ferdig sikret både mot snøskred, flom- og sørpeskred.

Prosjektet ble startet etter to alvorlige skred med kort tids mellomrom. I desember 2015 mistet to mennesker livet da 5000 tonn snømasser dundret inn i 11 bolighus under Sukkertoppen. Det umiddelbare tiltaket ble å innføre daglig varsling av snøskredfare i byen. Til tross for dette nådde et nytt ras bebyggelsen og gikk tvers gjennom et rekkehus i februar 2017. Denne dagen var det varslet høy snøskredfare regionalt, men det lokale varselet vurderte sannsynligheten for at det ville nå bebyggelsen til å være lav. Heldigvis ble det kun materielle skader denne gangen.

Samme år startet prosjekteringen av permanente tiltak for å sikre bebyggelsen. Arbeidene startet i 2018.

Eksperter på fjellsikring fra Østerrike har jobbet iherdig i de bratte fjellsidene i Vannledningsdalen.

De har montert skredsikringsnett, som ferdige ser ut som dette. Bildet er fra mars i år.

Det har vært tungt fysisk arbeid som krever høy kompetanse.

– Når det gjelder fjellsikring ligger Østerrike minst 30 år foran oss, sier Oddmund Sletten i DS Entreprenør, som hadde 20 østerrikere på skift i prosjektet.

Flomskrednettene som er etablert i Vannledningsdalen skal redusere risikoen for sørpeskred. Som navnet tilsier kan dette dalføret bli til en stor elv når snøen smelter i mai og juni.

I noen år før nettene ble satt opp har denne dalen blitt doset, altså ryddet for snø av en god gammeldags bulldoser med skjær foran, for å fjerne mest mulig snø før snøsmeltingen starter i mai/juni. Området er så bratt og utilgjengelig at det har vært eneste måte å redusere faren for ras på.

Nå har dalen fått store nett trukket opp i åtte meters bredde over elvebunnen, med én meters åpning nederst slik at vann og snø kan komme gjennom i små mengder av gangen.

– Hvis det først går et skred, skal nettene forhindre at skredet hele tiden øker farten og drar med seg mer snø og andre masser, sier NVEs prosjektleder for sikringstiltakene, Stian Bue Kanstad.

I vurderingen av fare for skred har selskapet Skred AS kommet til at denne løsningen vil gi et sikkerhetsnivå med gjentakelsesintervall på 1/1000. Det vil si en nominell årlig sannsynlighet for skred på 0,001.

Sikkerhetsnivået er kontrollert av NGI.

Det er etablert 14 flomskrednett i Vannledningsdalen. De skal redusere risikoen for sørpeskred.

Fundamentankrene er boret mellom 7 og 9,5 meter ned i permafrosten, og hvert sideanker har vaier til betongfundamentene.

Nettene er konstruert for å holde tilbake masser, samtidig som de slipper gjennom vann. Et finmasket nett er montert utenpå dette grove nettet.

Temperaturendringer i grunnen overvåkes av en termistor plassert i denne boksen. Den måler ned mot 9 meters dybde.

Totalt er 1000 stålankre med en samlet lengde på cirka 7600 meter boret ned i permafrosten. Deretter er det støpt fundamenter rundt.

– Grunnforholdene og usikkerheten i hvordan endringer i klima vil påvirke prosessene i permafrosten, er det som har gitt oss størst utfordring ingeniørfaglig, sier senioringeniør og prosjektleder Stian Bue Kanstad i NVE.

De alvorlige rasene de siste årene har gått fra Sukkertoppen, det karakteristiske fjellet som stiger 371 meter opp rett sørøst for bebyggelsen med de kjente spisshusene.

Flere bygninger i de mest rasutsatte områdene er allerede revet. Totalt skal 107 boenheter bort, og bebyggelsen skal samles lenger ut mot fjorden.

Der vil den være sikret av de 2000 meterne med stive støtteforbygninger som er montert oppover Sukkertoppens nordvestlige side. De skal sikre at snømassene ikke får fart, men holder seg på plass.

Det første tiltaket som ble gjennomført i prosjektet var skredsikring i Lia, der dødsskredet i 2015 løsnet. Videre har fjellet Sukkertoppen blitt sikret.

Oppover Sukkertoppen er det montert 2000 meter med stive støtteforbygninger som hindrer snøras. De er fem meter høye.

Langs Longyearelva er det bygget permanente sikringstiltak for å kontrollere flomvann og erosjon, og mellom bebyggelsen og Sukkertoppen er det reist en 400 meter lang og opptil seks meter høy voll av stein.

En 400 meter lang og seks meter høy steinmur med bakfylling utgjør flomvollen mot bebyggelsen under Sukkertoppen.

Vollen er bygget av stein importert fra et steinbrudd ved Molde, og støttet opp av permeable masser fra elvebredden og gjenvunnet masse under hus som er revet.

Sikringstiltakene er bygget for å vare i minst 50 år, men prosjektledelsen mener de har lagt inn så mange ekstra sikkerhetsfaktorer i dimensjoneringen at det kanskje kan holde i 200 år.

Med dette prosjektet har Longyearbyen nå noen av de mest avanserte sikringstiltakene mot naturfare i Norge.

NVE er godt fornøyde med gjennomføringen. Nå, etter den offisielle markeringen av ferdigstillelsen, skryter de av godt samarbeid med Lokalstyret, konsulenter og entreprenør. Det har sikret en god prosess og et godt sluttresultat. Men arbeidet har vært krevende.

Stian Bue Kanstad har ledet sikringsprosjektet for NVE helt siden det startet, og trekker frem kort anleggssesong i skredutsatt terreng, utfordrende grunnforhold og krevende logistikkplanlegging.

– Ingeniørfaglig har grunnforholdene med permafrosten som tiner og fryser, og usikkerheten i hvordan endringer i klima vil påvirke disse prosessene, vært den største utfordringen. Grunnet dette har vi lagt inn en ekstra sikkerhetsfaktor i dimensjoneringen av forankringen til konstruksjonene, sier Kanstad.

Et eksempel på en ekstra sikkerhetsfaktor er at de har etablert flere ankre og bolter utenom sikringsanlegget. Disse skal de trekke ut etter 40 års drift, for å kunne måle om holdbarheten er like god som prosjektet har beregnet når det gjelder styrke og korrosjon.

De følger også med på alle temperaturendringer ned til 10-14 meter ned i grunnen via installerte termistorer. Anders Ringheim, byggeleder for skredsikringen innleid av NVE fra Store Norske, sa i fjor til TU at han trodde de mange ekstra sikkerhetsfaktorene i prosjektet kunne gi en levetid på 200 år. Men i utgangspunktet er det 50 år som er prosjektert levetid for tiltakene.