Skeptisk til arealbruk i flomsoner

Flommen som gikk etter styrtregnet i Bø i Telemark på mandag førte til store skader på to campingplasser. Nesten 350 campinggjester og fastboende langs elva ble evakuert som følge av at den steg høyt over normalnivåer. I tillegg ble flere isolerte på grunn av stengte veier, og en veibro ble skylt vekk.

Hendelsen er skildret som en 50-årsflom, ifølge Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) sine målinger fra området.

Over 80 millimeter regn falt på få timer. Normalen for hele juli er 95 millimeter, ifølge Yr.

– Vanskelig å endre

Siden arealbruk er kommunenes ansvar, er risikoen for flomskade godt kartlagt. Siste rapport om flompotensialet langs Bø-elva kom i 2017. Den viste at deler av området kommunen har godkjent for arealbruk kan bli lagt under vann ved en 20-årsflom.

Unormalt høy vannføring for ni år siden skal også ha ført til materielle skader langs elvefaret i kommunen.

– Arealbruken er vedtatt i kommunestyrene. Det vil si at kommunen har akseptert skaden eller faren for skade, sier byplanlegger og landskapsarkitekt Bård Magnus Fauske til NRK.

Ordfører i Midt-Telemark kommune, Siri Blichfeldt Dyrland, påpeker at kommunen ikke har lovhjemmel til å nekte fortsatt drift av virksomheter i flomsoner.

– Det er veldig vanskelig for en kommune å endre en bruk vi har tillatt. Da kan det bli erstatningssak og så videre, sier hun til NRK.

Dyrland oppfordret først Bø-turistene til å reise hjem, men erklærte i går at det var trygt å returnere.

– Det er ingen grunn til å utsette reisen hit hvis man har planer om det, sier hun i en pressemelding.

Regjeringen åpner lommeboka

I mai kom Regjeringen med en stortingsmelding om flom og skredforebygging. Mer enn 300.000 bor mennesker flom- og skredutsatt, og klimaendringer bidrar til å øke utfordringene, ifølge NVE.

Energiminister Terje Aasland påpekte i forbindelse med fremleggingen av stortingsmeldingen at det blant kunne bli aktuelt å bygge ut vernede vassdrag – noe Regjeringen vil åpne opp for dersom det gir «vesentlig» flomdemping. Stortingsmeldingen vil også vurdere en ny forvaltningsmodell for skog som verner mot naturskader.

For å lette byrden for kommunene, vil den kommunale finansieringsandelen for sikringstiltak mot flom og skred bli redusert fra 20 til 10 prosent. I tillegg settes det en øvre grense på 40 millioner kroner per tiltak. Endringene innføres fra og med 2025.

– Noe av det viktigste en kommune kan gjøre, er god kommunal arealplanlegging. Da kan en styre ny utbygging vekk fra områder som kan rammes av naturfare, tilføyde kommunalminister Sande i forbindelse med fremleggingen.

Klimaendringer er ventet å gjøre Norge varmere og våtere. Når temperaturen øker, kan luften holde på mer vann. Nedbøren har på landsbasis økt med omtrent 20 prosent siden 1900, og er ventet å øke med ytterliggere 18 frem mot 2100, ifølge Norsk Klimaservicesenter.