Skal gjøre maten vår mer klimavennlig

Produksjonen av mat er et område vi ofte overser nå det er snakk om utslipp av drivhusgasser. Når vi ser på verden under ett, står sektoren for rundt 25 prosent av alle utslipp, som i 2016 var på 49,4 milliarder tonn CO₂-ekvivalenter. Det er nesten tusen ganger de samlede norske utslippene.

Fly sto på samme tid for 1,9 prosent og sementproduksjon for 3 prosent av utslippene i følge tall fra Our World in Data.

Slike tall vil alltid variere med underlaget de er basert på, men relativt sett burde forholdet mellom jordbruk, fly og sementproduksjon stemme.

Men mat må vi jo ha, det kommer vi ikke utenom, CO₂-utslipp eller ikke. Uten kunstgjødsel klarer vi ikke produsere nok mat til alle. Med så stor matproduksjon er derfor kunstgjødsel er en veldig stor utslippskilde. De aller fleste bruker Haber–Bosch-prosessen til å fremstille råstoffet ammoniakk basert på naturgass. Det skaper både hydrogen og nitrogen til gjødselproduksjonen.

Grønn ammoniakk

Selv om naturgass regnes som den mest miljøvennlige formen for fossilt brennstoff så kommer veldig mye klimautslipp fra metan til ulike formål. Spesielt til fremstilling av kunstgjødsel.

Det har Yara tatt tak i. For å lage kunstgjødsel trengs det store mengder ammoniakk. Den vil de framstille ved å elektrolysere vann og produsere grønn hydrogen som er det viktigste grunnstoffet som inngår i ammoniakk.

Når den nye fabrikken står ferdig på Herøya til sommeren vil de være i gang med framstillingen av grønn hydrogen som skal bli til grønn ammoniakk og så til grønn kunstgjødsel.

– Da vil vi produsere kunstgjødsel som er helt fossilfri og gjøre matproduksjonen mye mer bærekraftig. Det passer godt med vårt motto; «feed the world, protect the planet», sier forretningsutvikler for Green Fertilizers i Yara, Birgitte Holter.

Flere veier til mål

Holter er bekymret for de enorme utslippene som kommer fra landbruket. Yara kan ikke ta seg av alle, men grønn ammoniakk er et veldig godt tilskudd til andre tiltak selskapet allerede er i gang med.

– Vi jobber med bønder over hele verden og noe av det viktigste vi gjør er å hjelpe dem med agronomisk kompetanse. Det betyr at vi blant annet hjelper dem å bruke gjødselen mer effektivt. Når vi sørger for at mengden som trengs gir best mulig opptak i plantene er vi med å redusere bruken av gjødsel. Riktig gjødsling kan også bidra til å redusere metanutslipp fra dyrene også, sier hun.

Yara har allerede redusert karbonutslippene fra produksjonen av nitratgjødsel til rundt det halve av hva de var, når de produserer nitratbaserte produkter.

Direkte utslag på maten

Når de starter opp produksjonen av grønn kunstgjødsel vil det gjøre maten vi spiser mer bærekraftig. Svenske Läntmannen, som er noe i nærheten av storebroren til Felleskjøpet i Norge, peker på at gjødsel står for en tredjedel av utslippene som kommer når man produserer en kilo hvetemel.

StartFragment Läntmannen, som er svært opptatt av bærekraft i det svenske landbruket, har signert en avtale med Yara om grønn kunstgjødsel som den første kunden deres.

– Når bønder gjødsler med grønn kunstgjødsel fjerner vi mellom 80 og 90 prosent av utslippene fra produksjon av gjødsel, noe som kan bety opp til 20 prosent av det totale utslippet fra avlingen, og vi bruker ikke noe fossil råvare i produksjonen. Det er et ganske betydelig skritt i retning av å fjerne en veldig stor utslippskilde. Vi ser på det som vår oppgave å bevege oss i den retningen, sier Holter.

Birkeland og Eyde

1905 startet Sam Eyde Norsk Hydro-Elektrisk Kvælstofaktieselskab i 1905 med basis i teknologien som fikk navnet Birkeland–Eyde prosessen, etter vitenskapsmannen og oppfinneren Kristian Birkeland og gründeren Eyde.

Teknologien handlet om å fiksere nitrogen fra luft gjennom en lysbue. En prosess som var drevet av norsk vannkraft.

Hydro drev med hydrogen- og ammoniakkproduksjon basert på elektrolyse ved anlegget i Glomfjord helt fram til 91-tallet. Ammoniakken ble bruk til å fremstille kunstgjødsel, men elektrolysen og systemene var gamle og be utkonkurrert av produkter produsert på naturgass.

Fabrikken på Herøya kan likevel sees på som en betydelig modernisert utgave av det man gjorde i Glomfjord, men denne gangen handler det om klima og bærekraft.

– Ammoniakk vil bli veldig viktig i et fossilfritt samfunn. Vi trenger et flytende drivstoff med høyest mulig energiinnhold. Vi har også tenkt å bruke kunnskapen vår til å produsere ammoniakk til skipsmotorer. Det kommer til å ta tid, men vi må jobbe sammen med industrien, sier Holter.

Når det gjelder kostnader er dette som med alle store investeringer. De blir billigere over tid når produksjonen øker og i tillegg får drahjelp fra stigende avgifter på karbonutslipp. Prognosene for bruk av grønn ammoniakk ser gode ut.

Hele verden

Yara er representert over hele verden. De trenger ikke produsere alt som skal være grønt basert på norsk vann- og vindkraft.

– Vi må finne områder i verden der det er tilgang på sol-, vind-, og vannkraft. På den måten kan vi bli en global aktør på både grønn kunstgjødsel og på grønt drivstoff.

Hun mener at grønt hydrogen er det vi trenger for fremtiden, men at vi også bør omfavne det blå. Det vil si tradisjonell dampreformering av naturgass, hvor vi deponerer CO₂. Blått hydrogen vil gjøre jobben med å skalere opp produksjonen mye raskere.

Den nye fabrikken på Herøya skal produsere 20.000 tonn ammoniakk årlig. Elektrolysekapasiteten blir på 24 MW.

– Når vi kan starte salget av grønn kunstgjødsel bidrar vil det gjøre at jordbruket får et mindre fotavtrykk, uten at de andre aktørene i dag trenger å gjøre noe, sier Holter.