Olje, gjødsel og mer olje: Dette er de største utslippspunktene i Norge

De norske utslippene i 2022 var på 48,9 millioner tonn CO₂-ekvivalenter. Det var en liten nedgang fra året før på knappe 0,8 prosent.

TU har satt sammen en liste over de 30 største utslippspunktene i Norge, med industrien på land og på sokkelen sett under ett.

Til sammen har de et utslipp på over 16 millioner tonn CO₂. Det vil si at de 30 industrielle utslippspunktene med høyest utslipp står for omkring en tredjedel av de totale utslippene i Norge.

Aller størst er raffineriet på Mongstad, etterfulgt av Yaras anlegg i Porsgrunn. Deretter kommer en rekke oljefelt, med Oseberg som det største utslippspunktet på sokkelen.

Utslippene for 2023 er ikke tilgjengelige før godt ut i 2024.

Sigrun Gjerløw Aasland, daglig leder i Miljøstiftelsen Zero, mener det nå haster å få fart på politikken for å kutte de store utslippene.

4,6 prosent nedgang

Siden 1990 har utslippene i Norge gått ned med 4,6 prosent. Norge har gjennom Parisavtalen forpliktet seg til å kutte klimagassutslippene med minst 55 prosent fra 1990-nivå innen 2030.

Olje- og gassutvinning bidro med en fjerdedel av klimagassutslippene i 2022. Det har vært en gradvis nedgang i utslipp de siste årene, også i fjor. Da gikk den totale produksjonen av olje- og gass opp, men utslippene gikk likevel svakt ned med 0,4 prosent, ifølge Statistisk Sentralbyrå.

Det finnes konkrete planer for utslippskutt på en rekke felt, men dette vil likevel ikke være nok.

Oljebransjen ligger ikke an til å nå klimamålet som er satt. Målet er å kutte 50 prosent sammenlignet med 2005 innen 2030. De ligger foreløpig bare an til å klare å kutte 37 prosent.

Ingen flere lavthengende frukter

Utslippene fra industri og bergverk gikk ned med 1,3 prosent fra 2021 til 2022. Nedgangen har blant annet bakgrunn i nedleggelse av oljeraffineriet på Slagentangen, og lavere utslipp fra petrokjemisk industri. En økning i produksjon av kunstgjødsel dempet denne nedgangen.

Siden 1990 har norsk fastlandsindustri kuttet klimagassutslippene fra nærmere 20 millioner tonn CO₂ til 12 millioner tonn i 2021. Det er en reduksjon på 39 prosent.

Utfasing og reduksjon av sterke klimagasser fra metallindustrien er blant de store driverne, i tillegg til utslippskutt innen gjødselproduksjon – mer spesifikt fra Yara. Selskapet har kuttet 50 prosent av utslippene siden 2005, og dette er i stor grad fordi de har gått bort fra teknologi med store utslipp av lystgass.

Samtidig sier industrien nå at de enkle utslippskuttene er tatt, og at det som gjenstår vil være langt vanskeligere.

Viktige skritt

Sigrun GjerløwAasland i Zero understreker at det nå haster med politikk for å kutte utslippene. Hun peker på stiftelsens egen rapport, Zerorapporten, hvor de viser at det er mulig å redusere seks millioner tonn utslipp fra industri og 6,3 millioner tonn fra petroleum – innen 2030, med kjente virkemidler.

– En kombinasjon av forbud mot fossil fyring, klimakrav til CO₂-kompensasjonsordningen og karbondifferansekontrakter kan utløse nødvendige kutt gjennom CO₂-fangst og -lagring, hydrogen og bærekraft biokarbon, mener hun.

Det er likevel ting på gang. Bevilgningen på 1,5 milliarder kroner til punktutslippsprogrammet i Enova og forbud mot fossil fyring i ikke-kvotepliktig sektor, som ble vedtatt i statsbudsjettet for neste år, er viktige skritt, mener Zero-lederen.

Fram til revidert budsjett neste år skal myndighetene og industrien også enes om klimakrav i CO₂-kompensasjonsordningen.

– Vi har store forventninger til at disse vedtakene følges opp raskt, påpeker Aasland.

– Må produsere kraften selv

For sokkelen mener Zero det viktigste tiltaket er elektrifisering.

– Men som Stortinget også har slått fast; kraften må oljeselskapene produsere selv, sier hun.

Zero har foreslått å øke CO₂-avgiften, i tillegg til å legge avgift på kraft fra land.

– Det vil stimulere til produksjon av havvind til elektrifisering, og for eksempel bedre lønnsomheten til Trollvind-prosjektet til Equinor, påpeker Aasland, og viser til havvindprosjektet som ble skrinlagt i vår.

– I tillegg må regjeringen ta innover seg at det faktisk ikke er rom for oljeleting i nye områder dersom 1,5 gradersmålet skal nås.