Nytt styrtregnvarsel i dag: – Når bakken er mettet av fuktighet, fungerer den nesten som asfalt

Det er fare for styrtregn i store deler av Østlandet i ettermiddag og kveld, varsler Meteorologisk institutt tirsdag.

Blant områdene som omfattes av det gule farevarselet, er Bø i Telemark, som ble rammet av kraftig regn og flom mandag.

Uforutsigbart styrtregn

Styrtregnet kan komme opp i om lag 20 millimeter per time, forteller Ingrid Bentsen, vakthavende meteorolog ved Meteorologisk institutt.

– Men det betyr ikke at det vil komme styrtregn i hele området, for det vil være store lokale forskjeller, sier hun.

Akkurat hvor det vil ramme, er nær umulig å forutse.

– Noen vil få 20 millimeter. Andre vil få oppholdsvær.

Til sammenlikning falt det om lag 80 mm nedbør i Bø i Telemark mandag, men da over et par timer.

Og i slutten av mai falt det 31,6 mm på Blindern i Oslo i løpet av rundt 20 minutter.

Fulle vannmagasiner

Men det er ikke bare størrelsen på styrtregnet det kommer an på.

Skadeomfanget beror vel så mye på hvor og når nedbøren rammer, forteller Anita Verpe Dyrrdal, leder for Norsk klimaservicesenter.

– Det har jo regnet mye i sommer, ikke minst i går. Når bakken er mettet av fuktighet, fungerer den nesten som asfalt. Vannet renner rett av, og da kan du få større problemer som oversvømmelse og flom.

Skulle nedbøren ramme en by eller tettsted med tette flater og mye bebyggelse, vil den trolig gjøre mer skade enn i skogen.

Fyllingsgraden i vannmagasiner er også en faktor. Og de er ganske fulle for tiden, sier Dyrrdal.

– Så hvis de ikke har klart å tappe unna før regnværet kommer, kan det bli økt fare for flom i vassdrag også.

– Mange sårbare punkter i Norge

Dyrrdal er selv fra Bø i Telemark, og kjørte derfra midt under den verste nedbøren mandag ettermiddag.

Hun kan ikke huske å ha sett så store skader fra flom på hjemstedet tidligere, men legger til – på klassisk forsker-vis – at hun ikke har undersøkt klimastatistikken for Bø.

– Har vi blitt bedre forberedt på styrtregn og annet ekstremvær i Norge?

– Man kan alltids bli bedre forberedt, sier Dyrrdal.

Mye skjer på klimatilpasningsfeltet nasjonalt og lokalt, og temaet kommer stadig høyere opp på agendaen, forteller hun.

– Men det er klart at vi har mange sårbare punkter i Norge, som er et land med mye topografi og store gradienter.

Har bygget oss inn i risiko

Ved å bygge langs vassdragene og i bratt terreng, har vi bokstavelig talt bygget oss inn i en del risiko, sier hun.

– Så vi kommer til å se nye skredområder og opplevde stadig mer regnflom og overvann i tettbygde strøk.

Dyrrdal understreker at selv om mye kan gjøres, kan vi ikke bygge oss ut av alle farer som lurer.

– Da blir samspillet mellom klimatilpasning og god varsling kjempeviktig. Nå jobber vi mye med å få til tidligere varslinger, før en hendelse inntreffer.