Ny forskning: Til tross for politiske vedtak har vi trolig dobbelt så mye plastforurensning i 2030

Vår nåværende innsats er langt fra nok til å forhindre at mange millioner tonn plast havner i naturen hvert år, og til tross for ambisjonene om det motsatte, kan utslipp av plast ende opp med å dobles innen 2030.

Dette er den dystre meldingen fra en rekke forskere fra blant annet University of Toronto, som har prøvd å estimere fremtidens plastforurensning. Resultatet er publisert i en artikkel i tidsskriftet Science.

Regjeringer over hele verden har satt mål og implementert konkret lovgivning for å redusere plastforurensning. For eksempel har EU innført et forbud mot engangsbestikk, og unionen har som mål at 50 prosent plastavfall skal gjenvinnes innen 2030.

Må redusere produksjon

Likevel er det ikke nok for å kompensere for økningen i selve plastproduksjonen, og når produksjonen øker, øker også mengden plastavfall. Det er faktisk nødvendig for industrialiserte land å redusere plastproduksjonen med 40 prosent hvis vi skal oppnå det forskerne kaller et «akseptabelt nivå».

Forskerne baserer seg på et estimat om at det i 2016 ble sluppet mellom 19 og 23 millioner tonn plast til vannmiljøet.

– Selv om regjeringer over hele verden oppfyller sine ambisiøse mål, kan årlige globale utslipp av plast til elver, innsjøer og havet nå 53 millioner tonn innen 2030, sa studiens hovedforfatter, Stephanie Borrelle, i en pressemelding fra University of Toronto.

Hvis vi ikke overholder målene i det hele tatt, ifølge forskernes estimater, vil det slippes ut mellom 53 og 90 millioner tonn i 2030. Og selv i det mest optimistiske scenarioet, der dagens tiltak har maksimal effekt, vil vi fortsatt slippe ut 20 millioner tonn plast i år, som er omtrent det samme som i dag.

Fra engangsplast til resirkulert plast

Den største syndebukken er den økende produksjonen av engangsplast. I tillegg til at mengden plastavfall øker, utgjør det store forbruket av engangsplast et ressursproblem. Det mener i det minste organisasjonen Plastic Change.

Og ifølge Anne Aittomaki, strategisk direktør for Plastic Chance, er resirkuleringsstrategier grønt slør foran øynene våre.

– Det vi trenger i Danmark og i EU er å redusere mengden engangsplast og emballasje. Og det krever at vi gjør noe annet enn det vi gjør nå. Akkurat nå er svaret at vi må resirkulere det, men gjenvinning setter ikke stopp for produksjonen og de økende mengdene avfall, sier Aittomaki til Ingeniøren.

– Men EU har gjort et forbud mot engangsbestikk og lignende. Er ikke det nettopp et forsøk på å begrense produksjonen?

– Det kan utgjøre en liten forskjell, men vi erstatter engangsplastikk med andre engangsmaterialer, som bambus eller tre. Det vil trolig være mindre skadelig hvis en tregaffel havner i sjøen enn en plastgaffel, men det løser ikke ressursproblemet, svarer Aittomaki.

Derfor mener hun at det er behov for globale mål for å redusere den faktiske produksjonen av plast. De globale målene må følges av nasjonal eller EU-basert lovgivning, som angir spesifikke mål for reduksjon og gjenvinning.

På denne måten kan samfunnet forvandles fra engangsplast til resirkulert plast. På lang sikt vil det kreve standardisering av engangsplast og et avleiringssystem støttet av nødvendig infrastruktur og logistikk. Kort oppsummert noe som ligner på det tradisjonelle pantesystemet.

En betydelig mindre plastproduksjon

Forskerne bak artikkelen er enige om at produksjonen av plast må reduseres betydelig hvis vi virkelig vil løse problemet.

I forskningsartikkelen undersøkte de hvilke politiske mål som er nødvendige for å redusere plastutslip« til et "akseptabelt nivå» på 8 millioner tonn per år.

For høyinntektsland vil det kreve en reduksjon i plastproduksjonen på 40 prosent, mens lavinntektsland vil måtte redusere den med 25 prosent. Produksjonsreduksjon kan imidlertid ikke stå alene. Mengden plast som behandles i avfallssystemet må være 99 prosent i alle høyinntektsland og 60 i lavinntektsland, og samtidig må 40 prosent av plastutslippet fjernes.

Ifølge forskerne vil det derfor kreve en betydelig innsats hvis vi skal bekjempe plastforurensning effektivt.

– Verdenssamfunnet må koordinere en grunnleggende transformasjon av plastøkonomien som reduserer mengden plastprodukter og tekningen om hvordan vi bruker og avhender plastmaterialer, sa Chelsea Rochman, en annen forsker bak studien.

Underestimering

De virkelige utslippene er trolig enda høyere enn forskerne antar, og de påpeker selv at dette er et underrapportert problem.

En del av verdens plastavfall er ikke registrert. En tidligere studie indikerer at mellom 50 og 80 prosent av Indias avfall havner i det som kan kalles den uformelle avfallssektoren.

Søppeloppsamlere er ansvarlige for håndteringen her. Siden det er begrenset tilgang på data om sektoren for uformell avfall, har ikke forskerne klart å inkludere dette i estimatet.

Samtidig har ikke forskerne tatt med mikroplast eller fiskeutstyr som havner i havet.

Denne artikkelen ble først publisert på Ingeniøren for deres abonnenter. Den er tilgjengelig på norsk for abonnenter av Ekstra gjennom vår samarbeidsavtale.