klima

Norsk klimabistand bidrar til utslippskutt på 22 millioner tonn CO2

Men det er stor usikkerhet i tallene.

Avtroppende direktør Bård Vegar Solhjell i Norad kommer med en anbefaling før han slutter – at Norge setter et mål for hvor mye utslipp norsk klimabistand skal kutte, ikke bare hvor mye penger vi skal bruke.
Avtroppende direktør Bård Vegar Solhjell i Norad kommer med en anbefaling før han slutter – at Norge setter et mål for hvor mye utslipp norsk klimabistand skal kutte, ikke bare hvor mye penger vi skal bruke.

Norge gir årlig milliarder i klimabistand, og i fjor var støtten på totalt 12,1 milliarder kroner. Det er penger som gis til utviklingsland for at de skal kunne tilpasse seg klimaendringene eller for å kutte utslipp av klimagasser.

I 2023 er det anslått at norsk klimabistand kuttet 22 millioner tonn CO2, ifølge Norad.

Men det er betydelig usikkerhet i disse tallene. Det er vanskelig å anslå hvor mye som faktisk kuttes.

Norad-direktør Bård Vegar Solhjell påpeker at det er krevende å måle resultater på deler av bistanden. Samtidig er det avgjørende for å vite at pengene brukes der de har størst mulig effekt.

– Rapporteringen må forbedres, ikke minst for å kunne velge de mest effektive prosjektene å finansiere, sier han til TU.

Store forbehold

Det er første gang Norad presenterer en samlet oversikt over utslippsreduksjoner i utviklingsland, som følge av norsk klimabistand.

Samlet anslås det at den norske bistanden reduserte eller unngikk klimagassutslipp på om lag 22 millioner tonn CO2 i 2023. Norske utslipp var til sammenligning på 46,6 millioner tonn CO2 samme år.

10 millioner tonn av dette kan tilskrives regnskogsatsingen, og vel 8 millioner tonn er et resultat av investeringer gjennom Norfund.

I den øvrige klimabistanden, som i hovedsak forvaltes av Norad, er det utslippsreduksjoner på rundt 4 millioner tonn CO2. Men her er det store forbehold i tallene.

Norad peker på en rekke utfordringene i beregningene:

  • Tallene baserer seg på resultatmålinger som er vanskelige å sammenligne, på grunn av ulike rapporteringsperioder, ulik metodikk og ulik kvalitet på tallene.
  • Det er høy risiko for dobbelttelling i tallene.
  • Det er vesentlige deler av norsk klimabistand som høyst sannsynlig bidrar til utslippsreduksjoner – som ikke er telt med.

– Vi har brukt en god del ressurser i flere år på å beregne og sammenligne på tvers hva som er effekten av klimabistanden. Én av tingene vi oppdaget, er massive problemer og svakheter i å måle det godt, sier Solhjell.

Konservative anslag

Norad peker på at det er potensial for å oppnå betydelige resultater med internasjonale klimatiltak. Samtidig er det globalt for lite bistand tilgjengelig for å nå klima- og utviklingsmålene. Det gjør det ekstra viktig at de bistandskronene som finnes, brukes der de har størst effekt.

Det innebærer å unngå å bruke bistand der annen finansiering kunne vært aktuell. For eksempel er det uheldig om bistand utkonkurrerer privat finansiering.

Men det gjør det også viktig å kunne måle resultatene av bistanden som gis.

– Vi trenger å jobbe mer med data. Det er store forskjeller på hvordan ulike samarbeidspartnere måler, og noen oppgir tall for effekt av et tiltak langt ut over eget bidrag, noe som gir risiko for dobbelttelling. Disse måleproblemene er betydelige, og vi bør stille mer krav til rapportering, poengterer Solhjell.

På den andre siden er det også tiltak hvor de tror bistanden har en stor effekt på utslippskutt, som ikke teller direkte. Det kan være å bygge institusjoner og bidra til rammeverk for investeringer eller til innføring av politikk, som CO2-avgift.

– Så her har vi kun brukt svært konservative anslag, påpeker han.

Han er dermed rimelig sikker på at de 22 millioner tonn CO2 i utslippskutt de nå rapporterer om, er reelle.

Han understreker at de store satsingene, som regnskogsatsingen og investeringene gjennom Norfund, har sikre, robuste tall. Det er den siste delen, hvor blant annet det grønne klimafondet utgjør en stor andel, at det er større usikkerhet.

Etterlyser utslippsmål

Samtidig etterlyser Solhjell også konkrete mål for klimabistanden, ikke bare for hvor mye penger som skal brukes – men den faktiske effekten av dem, både i form av reduserte utslipp, men også for tilpasning til klimaendringer.

Den avtroppende Norad-direktøren skal etter planen overta som leder for Fornybar Norge når Åslaug Haga gir seg i slutten av mai – hvis han ikke blir utnevnt til toppleder for FNs utviklingsprogram før den tid.

– Hvis jeg skulle legge igjen én anbefaling når jeg slutter, er det å vurdere å ha mål på hvor mye utslippreduksjoner midlene skal bidra til, sier han.

Solhjell påpeker at det er politikerne som setter mål, mens Norad utfører og gir faglige råd.

– Det kan tydeliggjøre at pengene brukes der det gir største effekt når utslippsreduksjoner er hovedmålet.

Mer utslippskutt for pengene

I tillegg kommer han med en oppfordring om å øke midlene til klimatiltak i utviklingsland, og han viser til at kostnaden for utslippskutt her er langt lavere enn det er i Norge.

Et av de primære tiltakene er å bygge ut elektrisitet i de fattigste landene, noe som har en svært lav kostnad sammenlignet med tiltak i Norge.

I Afrika sør for Sahara er det nesten 600 millioner mennesker som i dag ikke har tilgang til elektrisitet. Ifølge Fatih Birol, leder av Det internasjonale energibyrået (IEA), tilbereder fire av fem familier her fortsatt måltidene sine over åpen flamme, og han har pekt på tiltak som dette som et viktig klima- og humanitært tiltak.

I denne delen av Afrika øker fortsatt utslippene med 3 prosent hvert år.

– Her kan vi bidra til store reduksjoner til en mye lavere kostnad enn vi kan i Norge.

Han understreker at Norge har egne mål etter Parisavtalen og at det ikke handler om å erstatte dem.

– Men mange av de landene som nå har store utslipp, har ikke selv finansiering til å kutte dem, sier han og peker på utviklingsland med stor økonomisk vekst – som India, Indonesia, Vietnam, Sør-Afrika og Brasil.

– Vil norske politikere løse klimaproblemet, er disse landene viktige. Utslippene her er store og i noen tilfeller voksende.

Virkninger som ikke kan måles i tonn

Astrid Hoem, statssekretær i Klima- og miljødepartementet, sier det er positivt at det nå kommer over en oversikt over utslippseffekten av klimabistanden.

– Men det er viktig at vi er tydelige på hva som inngår i disse tallene. 22 millioner tonn viser bare deler av effekten. Klimabistand handler også om klimatilpasning og å støtte omstillingen til lavutslippssamfunn. Vårt arbeid har store ringvirkninger som vi ikke kan måle i tonn, sier hun til TU.

– Norad etterlyser et mål for effekten av klimabistanden. Er dette noe dere vil vurdere?

– Klimaeffekten av bistand er vanskelig å måle fordi det handler om summen av mange tiltak, som til sammen bidrar til grønn omstilling. Det er ikke lett å isolere effekten av hvert enkelt tiltak. For eksempel vet vi fra forskning at urfolks landrettigheter er viktig for å redusere avskogingen, og her bidrar Norge mye. Dette kan ikke måles i tonn, svarer Hoem.

Hun påpeker at klimabistand er en viktig del av Norges globale ansvar, og det er startet et arbeid med å vurdere hvordan klimafinansiering kan trappes opp.

Powered by Labrador CMS