Norsk industri kuttet utslippene med 39 prosent: – Alt det enkle er tatt

Oslo: Siden 1990 har norsk fastlandsindustri kuttet klimagassutslippene fra nærmere 20 millioner tonn CO2 til 12 millioner tonn i 2021. Det er en reduksjon på 39 prosent. Samtidig har både produksjonen og verdiskapningen i industrien økt.

De fleste deler av industrien har redusert utslippene over perioden, men de store kuttene er i hovedsak fra metallproduksjon, kjemisk industri og papir og papirvareindustrien. Disse har til sammen stått for 94 prosent av utslippsreduksjonen siden 1990.

Kategorien «oljeraffinering, kjemisk og farmasøytisk industri» har redusert sine klimagassutslipp med om lag 19 prosent siden 2019. Dette er i all hovedsak drevet av utslippskutt innen gjødselproduksjon – mer spesifikt Yara.

Selskapet har kuttet 50 prosent av utslippene siden 2005.

– Vi har gjort mye for å redusere utslippene. Vi har gått fra svært høye nivåer til å være verdensledende. Det er et godt fundament for videre kutt, men de neste kuttene er mye vanskeligere. Alt det enkle er tatt allerede, sier Svein Tore Holsether, konserndirektør i Yara, til TU.

Katalysator

Det er Menon, på oppdrag for Miljøstiftelsen Zero, som har utarbeidet en rapport om utslippskutt i fastlandsindustrien. Den ble lagt frem på Zerokonferansen torsdag.

Yaras største utslippskutt kommer fra lystgass, som er en del av gjødselproduksjonen. Det er en svært potent klimagass. Selskapet utviklet her en katalysator som tar bort omkring 90 prosent av lystgassutslippene, som nå er installert på alle selskapets fabrikker.

– En stor del av utslippsreduksjonen vi har gjort, er på grunn av det. Katalysatoren er det desidert største bidraget, og den jobber vi med å utvikle videre. Så har vi også tatt den teknologien og lisensiert den bort til våre konkurrenter. Når vi summerer opp, står den teknologien for kutt tilsvarende 30 millioner tonn CO2 hvert eneste år, sier Holsether.

I tillegg har selskapet jobbet med energieffektivitet, bedre ammoniakkteknologi, mer elektrifisering og optimalisering av dampbalansen i fabrikkene.

Yara står likevel fortsatt for et betydelig utslipp av klimagasser. Anlegget på Herøya er det nest største utslippspunktet i Norge, og hadde i fjor et utslipp på 956.800 tonn CO2. Og CO2-utslippene fra hele bransjen har vært relativt stabile siden 1995.

Veien videre blir dessuten vanskeligere.

– Vi har tatt alle de lavthengende fruktene. Nå handler det om ny teknologi, om å endre produksjonsprosessene, sier Yara-sjefen.

For å kutte CO2-utslippene er det nødvendig med et teknologiskifte. Enten ved å fange og lagre CO2-en, eller ved å bytte ut hydrogen fra naturgass med enten grønt eller blått hydrogen.

– Teknologimessig er mye av teknologien der allerede. Det handler om å ta den i bruk, men det er kostbart. Noen må gå først for å få skala, og det er en større omlegging. Da trenger vi kraft og rammebetingelser. Om vi ikke skal få en egen fordel ved å være først, så la det i hvert fall bli nøytralt, slik at det blir en felles investering, sier han.

Har kuttet 55 prosent

Også konserndirektør for Hydro Aluminium Metal, Eivind Kallevik, var inne på det samme. Hydro har kuttet utslippene av klimagasser med 55 prosent siden 1990, og har i teorien levert sin andel av kuttene til 2030.

Samtidig står også de for flere av de største utslippspunktene i Norge.

– Så vi er ikke fornøyd med det likevel. Vi skal kutte 30 prosent av utslippene fra 2018 til 2030, det meste vil skje i utlandet. Men vi har tatt alle de lavthengende fruktene, sa Kallevik fra scenen.

Teknologien for aluminiumsproduksjon har vært den samme siden 1800-tallet. Nå må de ta i bruk ny teknologi, og selskapet lanserte i 2021 en plan for å kunne kutte CO2-utslipp fra aluminiumsproduksjonen. Her har de identifisert tre alternative veier: karbonfangst, ny teknologi og mer resirkulering av brukt skrap.

– Vi må ha ny teknologi for å ta karbon ut av prosessen, påpekte Kallevik.

De 15 største står for 65 prosent

Norsk industri hadde i 2021 utslipp på om lag 12 millioner tonn CO2. Dette tilsvarer rett over 20 prosent av Norges samlede utslipp. Til tross for at både metallproduksjon og oljeraffinering, kjemisk og farmasøytisk industri har stått for store deler av utslippskuttene siden 1990, er det også her det gjenstår mest.

Begge disse næringene hadde utslipp på mellom 4 og 5 millioner tonn CO2 i 2021, og står sammen for 77 prosent av utslippene fra norsk fastlandsindustri. Dermed er det også disse næringene som er nøkkelen til videre utslippsreduksjoner.

Her er det også enkeltanlegg som skiller seg ut i negativ forstand. Innen oljeraffinering, kjemisk og farmasøytisk industri står eksempelvis Mongstad, Hammerfest LNG på Melkøya og Yara for til sammen 3,4 millioner tonn CO2, mens Hydro, Alcoa og Sør-Norge aluminium står for samlede utslipp på 2,2 millioner tonn CO2.

De 15 største utslippspunktene i industrien sto alene for over 65 prosent av de samlede utslippene.

Noen av disse har konkrete planer for å kutte utslipp. Hammerfest LNG skal elektrifiseres, mens Yara Porsgrunn skal kutte utslipp på anlegget ved å produsere grønn ammoniakk ved hjelp av elektrolyse, som skal erstatte fossil gass i gjødselproduksjonen. Her er byggingen i gang for fullt, opplyste Yara til TU i juni.

Mongstad, som er Norges desidert største utslippspunkt, har et utslipp på like over 1,7 millioner tonn CO₂, Ombyggingen fra gasskraftverk til varmeverk ga et betydelig kutt på 270.000 tonn fra 2021 til 2022, men fremover har de lite konkrete tiltak å vise til.

– Vi jobber kontinuerlig med å få ned utslippene på Mongstad. Å identifisere og innføre ulike tiltak for CO2-reduksjon er en viktig del av forbedringsarbeidet vårt ved anlegget, har selskapet tidligere iuttalt til TU.

CO2-utslippene gjenstår

Utslippskuttene i industrien, som for Yara, har frem til nå vært dominert av reduksjoner i fluorholdige gasser og lystgass. Det har vært drevet frem av frivillige avtaler mellom industrien og norske myndigheter, samt avgifter og innskrenkinger i tillatte utslipp.

Utslippskutt for andre gasser enn CO2 har vært betydelig siden 1990. Det betyr at CO2s andel av samlede utslipp har gått fra rett under 60 prosent i 1990 til 94 prosent i 2021. Med andre ord vil tiltak knyttet til CO2-utslipp stå sentralt.

Mye av det som gjenstår å kutte er dermed rene CO2-utslipp. Og for flere industriprosesser nærmer dagens teknologi seg et teoretisk minimum for direkte CO2-utslipp. Det er ikke mer å kutte, uten større omlegginger.

For å gjennomføre videre utslippskutt vil industribedriftene dermed i mange tilfeller være avhengige av å foreta betydelige investeringer.