Nå er det klart for den norske «månelandingen»

«Månelandingen» var uttrykket daværende statsminister Jens Stoltenberg brukte om statens storstilte satsing på CO₂-fangst i 2007 – som stanset i 2013.

Da var planen storskala CO₂-rensing på Mongstad, men det viste seg å bli for komplisert og for dyrt.

12 år senere er nå den neste månelandingen, Langskip, klar til oppstart. Det er Norges største klimasatsing noensinne.

– Langskip viser at det er mulig å kutte utslipp fra industri og avfall på en trygg og effektiv måte. Dette er et teknologisk gjennombrudd og en milepæl i Norges klimaarbeid. Vi har bygget en komplett verdikjede for CO₂-håndtering som vil få stor betydning langt utover våre egne grenser, sier energiminister Terje Aasland, i en melding.

Først i verden

I september 2020 lanserte den daværende regjeringen Langskip-prosjektet. Da var planen at det skulle bygges et fullskala lager for CO₂ i Nordsjøen og det skal fanges CO₂ fra sementfabrikken i Brevik – og kanskje fra et avfallsanlegg i Oslo.

Nesten fem år senere er det endelig klart for oppstart. Litt forsinket, med noen overskridelser, og med foreløpig kun ett fangstanlegg – det andre kommer først i 2029.

Langskip er det første prosjektet i verden som integrerer hele CCS-kjeden – fra fangst til transport og lagring – med åpen tilgang for flere aktører.

I Brevik er onsdag invitert til høytidelig markering med kronprinsen og energiministeren.

Den første skipslasten med CO₂ ble fraktet fra sementfabrikken i Brevik til Northern Lights-anlegget i Øygarden i starten av juni. Den er nå lastet over på lagertankene på land.

I august er planen at rørledningen ut til reservoaret tømmes for sjøvann, og at CO₂-en injiseres i de undersjøiske reservoarene som utgjør lageret.

22 milliarder statlige kroner

Staten støtter prosjektene i Langskip med om lag 22 milliarder kroner gjennom tilskudd til bygging og drift.

Samlet kostnadsanslag for prosjektet, inkludert ti års drift, er på rundt 34 milliarder kroner.

Energidepartementet understreker at investeringen er forankret i Stortinget, og at den skal bidra til å utvikle CO₂-håndtering som et kostnadseffektivt klimatiltak.

– Dette er en investering i fremtidens arbeidsplasser, teknologi og industri. Langskip skal vise at CO₂-håndtering er trygt, mulig og nødvendig for å nå klimamålene i Norge og EU, sier Aasland.

Samtidig har statlige Gassnova analysert kostnadene i prosjektet og sett på hvordan det kan være mulig å gjøre fremtidige prosjekter for CO₂-fangst og -lagring billigere. De trekker frem to områder, hvor de ser spesielt potensial for å få ned kostnadene.

Sementindustrien står for nærmere syv prosent av verdens utslipp.

Fordi CO₂-en er et biprodukt av selve sementproduksjonen, har de få andre muligheter til å få bort utslippene enn CO₂-fangst.

Hos Heidelberg Materials skal de fange 400.000 tonn CO₂ i året, som utgjør godt over halvparten av utslippene deres.

Fangstteknologien kommer fra Aker, som nå er blitt til SLB Capturi.

Den bruker organiske forbindelser kalt aminer, som binder seg til CO₂-molekylene i røykgassen fra anlegget. Slik skilles den fra resten av gassen.

Aminløsningen med CO₂ blir så varmet opp ved hjelp av damp, slik at CO₂-en blir kokt av.

Da sitter de til slutt igjen med nesten ren CO₂, som kan gjøres flytende og sendes til lageret.

I Brevik har anlegget allerede fanget den første CO₂-en, som er sendt til Northern Lights anlegg i Øygarden med skip.

Når driften er i full gang i august vil et skip legge til kai her hver andre eller tredje dag og pumpe CO₂ inn i rørene ...

… og videre inn i de 12 tankene for mellomlagring på land.

Herfra pumpes CO₂-en gjennom et rør ut i havet. Røret er 12 tommer i diameter og 110 kilometer langt.

Det fører til injeksjonsbrønnen, som fører CO₂ ned i reservoaret, hvor den skal lagres i porøs stein, 2600 meter under havbunnen.

I januar ble det klart at det også blir CO₂-fangst på avfall på Klemetsrud i Oslo, som en del av Langskip-prosjektet. Det skal stå klart i 2029.

I tillegg har lageret fått tre kommersielle avtaler; med Yara i Nederland, Ørsted i Danmark og Stockholm Exergi i Sverige.

Norske myndigheter har nå godkjent at Northern Lights bygger ut fase 2 av lageret, hvor de skal øke kapasiteten til 5 millioner tonn CO₂. Det tilsvarer 11 prosent av de norske utslippene.

Skal verden nå klimamålene, er det behov for å lagre nærmere 8 milliarder tonn CO₂ årlig fra 2050.